Chanukka – lysets og håpets fest

Historisk bakgrunn
Den historiske bakgrunnen for Chanukka står i Makkabeerbøkene (apokryfiske skrifter). I siste del av 4. århundre før Kristus begynte den greske seiersgang over orienten fra Egypt til India. I 332 inntok Alexander den store Judea, men jødisk kultur levde lenge godt side om side med den greske. I 165 før Kristus kom Antiokus IV. Epifanes til makta. Da forandret alt seg. Jødene ble nektet å utføre omskjærelser, å praktisere spisereglene sine, å holde sabbaten og de ble fratatt de hellige skrifter. Han ville tvinge jødene til avgudsdyrkelse. Han skjendet tempelet og reiste opp et alter for Zevs oppå brennofferalteret.

Tallet på martyrer ble stort. Presten Mattatje som var overhode i byen Modeim vest for Jerusalem, fikk ordre om å ofre til kongens guder. I stedet reiste han en liten hær sammen med de fem sønnene sine, de slo den greske armeen og inntok Jerusalem. De renset tempelet og kastet ut Zevs-statuen.

Da tempelet skulle gjeninnvies var det bare nok olje til èn dag, og det ville ta 8 dager å hente ny, innviet olje. Lampen ble likevel tent og undringen steg ettersom det første døgnets timer ble overskredet med stadig flere timer uten at lampen sluknet. Faktisk brant oljen i 8 dager – og da kunne de fylle på med ny forsyning.

Hva feires?
Chanukka betyr innvielse og refererer til utganspunktet for feiringen, nemlig da tempelet skulle gjeninnvies etter Antiokus IVs skjendinger. Disse dagene feirer de frigjøringen fra tyrannen Antiokus IV. Epifanes. De minnes martyrene som led for sin tro. De hedrer alle som kjemper for å bevare Israels og folkets tro. De holder fram et stadig håp om at retten skal seire over makten. Og de takker for underet med oljen.

Fra Chanukkafeiring i Beit Eliahu

Hvordan dagene feires?
Starten på feiringa er alltid 25. Kislev, men i vår kalender vil dette variere noe. I år faller starten på søndag 12. desember. Typisk for jødiske feiringer, er også dette en familiefest. Hele familien samles når lysene tennes. En åttearmet lysestake med et ekstra lys (shammesh = tjeneren) til å tenne de andre lysene med blir satt i vindusposten. Et lys tennes første dag, to den neste, helt til 8 dager har gått og alle lysene er tent. Lysene skal tennes når tre stjerner vises på himmelen, og de brenner minst en halv time hver dag.

I det lysene tennes, fremsier man en velsignelse over dem og takker Gud for at han har bevart sitt folk. Mens lysene brenner må det ikke arbeides. Det er svært vanlig at familien driver med forskjellige morsomme spill mens lysene brenner. ”Snurren” eller ”dreidl” er et spill som ofte benyttes. De bruker en firesidig snurrebass, på hver side står det en bokstav: nun, gimel, hej og shin. Bokstavene er forbokstavene i ordene ”et stort under hendte”. Hvis snurrebassen faller ned på nun får spilleren ingenting, ved gimel får spilleren hele innsatsen (ofte nøtter eller sukkertøy), ved hej halve innsatsen og ved shin skal spilleren øke innsatsen. Man kan også spille forskjellige slags kortspill. Barna får gjerne en gave. Det er hygge og glede over festen, ikke sjelden opptrer barna også og de populære latkes, potetpannekaker, blir ofte spist ved denne festen.

Potet-latkes (hentet fra boka ”Jødiske gleder”)

3-4 dl raspet potet
2 egg
1 ts salt
¼ ts pepper
2 ss matzemel eller griljermel
Margarin eller olje til steking

De revne potetene presses for vann, og alt røres sammen. Deigen settes på pannen som små, runde kaker og stekes til de er brune. Serveres varme med sukker og litt syltetøy som dessert. Det drikkes te til.