Rosh Hashanah - Jødisk Nyttår
Av Jorunn Andestad Langmoen
Lørdag 19. september i år gikk jødene inn i et nytt år. Da er det i følge jødisk tradisjon 5770 år siden skapelsen. Over hele Israel hører man lykkeønskningen ”Shana tova” som betyr godt nyttår.
Den jødiske tradisjon sier at skapelsen startet denne dagen og det blåses 100 støt i shofar-hornet for å hylle Herren som konge (Salme 98,6). Dette hornet av en bukk minner om ofringen av Isak og om Abrahams lydighet. Å blåse i shofaren er et kall til omvendelse.
Rosh Hashanah betyr ”årets hode” eller ”årets første”. Det er ikke tillatt å arbeide på denne dagen. Dette er også en høytid som minner om Adam og Eva og deres oppstand mot Gud – og slik minner tekster og handlinger om forholdet mellom Gud og mennesker og om menneskenes rolle i verden.
Navnet Rosh Hashanah er ikke brukt i bibelen for å beskrive denne helligdagen. Bibelen henviser til helligdagen som Jom Ha-Zikkaron (Minnesdag) eller Jom Teruah (dagen vi hører blåsingen av shofaren). Helligdagen kommer fra 3.Mosebok 23:24-25.
Mattradisjonene
Det er fast skikk å dyppe en eplebåt i honning og ønske hverandre ”shana tova”. Det sies at eplebåten er et bilde på Guds øyenstein, jødefolket (Sakarja 2:12), mens honningen er et bilde på velsignelsen. Det er med andre ord folket som dyppes i velsignelsen ved det jødiske årsskiftet.
Et rituale benyttes også ofte:
Eplet dyppes i honning: ”Må det være din vilje, Herre, at du gir oss et godt og søtt nytt år”
Granateplet spises: ”Må det være din vilje, Herre, at våre gode gjerninger øker, som frøene i granateplet”
Hodet på en sau eller fisk spises: ”Må det være din vilje, Herre, at vi lever som hodet og ikke som halen”
Fisken spises: ”Må det være din vilje, Herre, at vi blir fruktbare og mange, som fisken”
Botens dag og høstens høytider
Etter jødisk tradisjon er det tre domsbøker; en bok for de rettferdige, en for de urettferdige og en for ”de andre”. ”De andre” skal i løpet av de neste dagene fram mot Yom Kippur også skrives inn i boken for de rettferdige eller for de urettferdige. Derfor blir disse ti dagene preget av bot. Det oppfordres til å gjøre opp med sin bror. De gode gjerningene og botshandlingene (bønnene inkludert) avgjør hvilken bok man havner i på Forsoningens dag (Yom Kippur). Den vanlige hilsenen man gir hverandre disse dagene er: ”God underskrift!” I år begynner Yom Kippur mandag 28. september. Denne dagen faster det jødiske folk i 25 timer og gjør opp for sin synd.
Siden fortsetter det med ”sukkot”, løvhyttefesten, til minne om Guds beskyttelse under ørkenvandringen fra Egypt. Den følges opp med Simchat Tora, eller Toraens gledesfest, som er en fest fordi Gud har gitt sitt ord til jødene i Mosebøkene.
Livets dag
Torah-skapets forheng og de øvrige liturgiske klær er hvite på Rosh Hashanah (jfr Jes 1,18). Fra middelalderen er det også innført en renselsesskikk som mange tar del i: man går til rennende vann, for eksempel en elv, på ettermiddagen på den første dagen og tømmer lommene sine i elven, som symbolsk vil si at de kaster alle syndene i vannet. Samtidig siteres Mika 7,18ff og man ber inderlig om Guds tilgivelse og nåde.
To nyttår
I Torahen står det at Rosh Hashanah faller på den første dagen i den syvende måneden. Den første måneden i den jødiske kalenderen er Nissan (mars/april) - så hvorfor feires nyttår i Tishrei, den syvende måneden?
Jødedommen har flere forskjellige "nyttår," et konsept som kanskje kan være litt vanskelig å forstå med en gang, men tenk på det på denne måten: I Norge begynner "nyttår" i januar, men det nye skoleåret begynner i august, og mange firmaer har økonomisk år som begynner på forskjellige tider av året. Jødedommen har også flere nyttår. De to som feires i dag er 15. Shvat (februar) som er nyttår for trærne (fastsetter når de første frukter kan spises osv.) og 1. Tishrei (Rosh Hashanah) som er nyttår for årene.
I messianske menigheter varierer det veldig om Rosh Hashanah i det hele tatt feires, eller hvordan det eventuelt feires. Beit Eliahu har hatt en åpen sangkveld med israelske sanger i ”Syng med oss”-stil. Det ble fullt hus og etterpå var det kaffe, kaker og selvsagt også epler og honning. Yom Kippur er en bønn- og fastedag i menigheten. Menighetslokalet er åpent for alle som ønsker å kommer og de har også et møte som vil avslutte fasten med bønn, lovsang og nattverd. Under løvhyttefesten samles hele menighetsfamilien til en storsamling under løvhytta i hagen. Guds Ord, lovsang og fellesskap dominerer kvelden som avsluttes med et skikkelig måltid.
Ekstern kilde: Det Mosaiske Trossamfund
