Shabbat - hviledagen

I jødisk litteratur, diktning og musikk, blir shabbat betegnet som en brud eller dronning. For eksempel når shabbat innledes synger man sangen "Lecha Dodi Likrat Kalah ..." - Kom, min kjære, for å møte bruden (shabbat). Det sies at "mer en at Israel har bevart shabbaten, har shabbaten bevart Israel."

I jødedommen er shabbat det viktigste ritual å overholde. Det er det eneste ritual som står nevnt i De ti bud.

Shabbat er først og fremst en hviledag og en dag for spirituell berikelse. Ordet Shabbat kommer fra de hebraiske bokstavene Shin, Bet og Tav som til sammen utgjør ordet å avslutte eller å hvile.

Shabbat består av to budskap som er forbundet med hverandre: å huske (zachor) og å overholde (shamor) shabbaten.

Zachor - å huske
Vi blir befalt å huske shabbaten; men dette betyr mye mer enn å ikke glemme å overholde shabbat. Det betyr også å huske betydningen av shabbat, både som et minne om skapelsen og om frigjøringen fra slaveriet i Egypt.

I andre Mosebok 20:11, etter at det fjerde budet er gitt, forklarer Gud: "...for på seks dager skapte Herren himmelen og jorden, havet og alt som er i det, og på den syvende dagen hvilte han. Derfor velsignet Herren shabbaten og han helliggjorde den." Ved å hvile på den syvende dagen og holde den hellig, husker og anerkjenner vi at Gud er skaperen av jorden og himmelen og alt levende. Vi prøver også å følge det beste eksempel, ved ikke å utføre noe arbeid på den syvende dagen, slik som Gud gjorde. Dersom Gud kan ta en hviledag fra arbeidet sitt, hvordan kan da vårt eget arbeid være for viktig til å settes til side for en kort stund?

I 5. Mosebok 5:15, mens Moses skriver ned De ti bud, kommer også noe annet som vi må huske på shabbaten: "Du må bevare minnene om at du har vært slave i Egypt, og Herren, din Gud, førte deg ut derfra med sterk hånd og med utstrakt arm; derfor har Herren, din Gud, gitt deg beskjed om å holde shabbaten".

Hva er sammenhengen mellom utvandringen og å hvile på shabbat ? Det handler om frihet. Før i tiden, var komfort noe bare visse klasser opplevde - slaver fikk aldri fri fra å arbeide. Derfor, ved å hvile på shabbaten minner vi oss selv om at vi er frie. Men mer generelt befrier shabbat oss fra våre hverdagslige gjøremål, fra våre tidsfrister, møter og forpliktelser. I løpet av uken har vi lange slitsomme dager på jobben, flere timer med lekselesning og stressende handlerunder som ender med at halve lønnen går med og en må nok en gang slite for å tjene seg opp igjen. På shabbat er vi frigjort for disse bekymringene, på samme måte som våre forfedre ble frigjort fra slaveriet i Egypt.

Disse to uttrykkene husker vi når vi sier kiddush (velsignelsen over vinene som innleder shabbat og andre helligdager). Kiddush på fredag kveld henviser til shabbat både som zikaron le'ma'aseh bereishit (et minne om arbeidet i begynnelsen) og Zecher le'jtziat mitzrayim (minne om utgangen fra Egypt).

En typisk shabbat
Jøder som overholder reglene om shabbat, starter forberedelsene fredag ettermiddag. Stemningen er den samme som når man venter en spesiell og kjær gjest: huset vaskes og alle tar på seg pene klær, det beste bestikket tas frem og det forberedes til et festmåltid.

Shabbaten, i likhet med alle de andre jødiske helligdagene, starter ved solnedgang, etter skapelsesberetningen i første Mosebok der det står "Det ble aften og det ble morgen, én dag...". Herfra har vi at dagen begynner om kvelden, det vil si ved solnedgang.

Shabbatlysene tennes og en velsignelse sies. Dette utføres av kvinnene i huset, og dette markerer starten på shabbat. To lys tennes. Disse representerer de to budene: zachor og shamor - å huske og å overholde.

Etter dette, går familien til en kort gudstjeneste i synagogen, og deretter går de hjem til et festmåltid. Før måltidet, sier mannen i huset en velsignelse over vinen, der også selve shabbat velsignes. Det sies så en velsignelse over de to brødene (ofte flettede). Familien spiser måltidet, og avslutter med birkat ha'mazon (takk for maten-bønn).

Neste morgen er det en ny gudstjeneste i synagogen. Etter denne, sier man kiddush igjen, og en spiser nok et fint måltid. Vanligvis spises et tredje, mindre, måltid før shabbaten avsluttes.

Shabbat slutter lørdag kveld, når en kan se tre stjerner på himmelen, ca. 40 minutter etter solnedgang. (Min kommentar: man strekker altså sabbaten èn time lenger enn et døgn – som et symbol på Guds raushet!) Ved avslutningen av shabbat, har man en liten seremoni som kalles havdala, som betyr separering eller deling - separasjon mellom helligdag og hverdag.. En velsignelse sies over vin, krydder og et stearinlys som er satt sammen av minst to veker. Krydderet er ment for å "friske opp sjelen" mens lysene er starten på en ny uke med arbeid - eller som det står i begynnelsen av å skapelsesberetningen "...og det ble lys..."