Sjavout = Pinse - men hva feirer vi egentlig?

Nesten hver gang det står pinse i kalenderen sender aviser ut sine reportere for å spørre det norske folk hvorfor vi feirer denne høytiden. Følgende artikkel anbefales ikke å gjengi i sin helhet hvis du skulle bli stilt det nevnte spørsmålet, men du vil med sikkerhet få litt mer peiling på hva pinsen dreier seg om. Dessuten vil du oppleve at du kan legge litt ”pondus” bak det som er fasitsvaret: ”…fordi da fikk disiplene Den Hellige Ånd!”

Påske og Pinse
Femti dager etter påske kommer pinse; På gresk ”pentekoste” – den femtiende. Dette kjenner vi igjen i den engelske betegnelsen ”pentecost”. Kjært barn har mange navn: I jødisk sammenheng brukes forskjellige betegnelser på pinsefesten; ”Sjavuot” er den vanligste. Andre navn er ”hvetehøstens fest” og ”lovgivningsfesten” eller ”paktfornyelsesfesten”. ”Sjavuot” kan vi oversette med ”Ukefesten”, som da er å forstå som festen ved enden av de syv ukene etter påske. Altså etter Pesach (påske) teller en syv uker (7x7dager = 49), så kommer den femtiende dag som innleder Sjavuot høytiden (pinsen). Henger du med?!?

Shavuot – Hvetehøstens fest
Pinsen står omtalt i 3.Mos.23:15-17 og i 2.Mos.34:22, der finner vi Guds påbud til Moses: ”Ukefesten skal du holde når du får førstegrøden av hvetehøsten”. Etter at Israelsfolket kom til det lovede land, ble jordbruk den viktigste næringsvei, og mye var avhengig av en god høst. Pinsen skulle førstegrøden bringes fram både av frukt og av korn. Dette var en seremoni som uttrykte takk til Herren som gav det daglige brød.

Shavuot - lovgivningsfesten
Etter at Jødene ble drevet bort fra sitt land og spredt omkring blant folkeslagene, fikk ikke pinsen på samme måte karakter av å være innhøstningsfest lenger. I Nord- og Mellom-Europa er det ikke så godt å knytte forestillinger om innhøstningsfest til mai. I stedet ble festen først og fremst knyttet til lovgivningen på Sinai; Det ble en gledesfest over at Gud betrodde dem den hellige Loven. Rabbinere i antikken har regnet ut at det nettopp var på pinsefestens dag Gud åpenbarte seg i ild, røk og torden på Sinaifjellet. Og høydepunktet i hele festen er nok når en på den. 1.dag i høytiden leser kapitlene 19 og 20 i 2.Mosebok, om paktinngåelsen ved Sinai.

Shavuot – Kirkens fødselsdag
Det skulle gå 15 århundrer fra Gud påla sitt folk ved Moses å holde ukefesten, til Messias ankom. Gjennom denne tiden stod profeter frem og gav en mer og mer detaljert beskrivelse av Messias som skulle være folkets redningsmann og frelse sitt folk fra synd. Så kom han – døde etter skriftene, oppsto på den tredje dag etter skriftene, og fòr opp til himmelen. Disiplene ventet i Jerusalem slik de var pålagt, til de mottok det som de var blitt lovet. De ventet i førtini dager etter hans oppstandelse, slik de som jøder også ventet førtini dager fra pesach til sjavuot. Og som pinsedagen opprant, var de alle samlet på ett sted. De var ikke de eneste forventningsfulle som var i Jerusalem for å feire pinse…

Shavuot er en valfartsfest
Vi kan lese i Apostlenes gjerninger kap.2 at også denne pinsen var det samlet jøder fra alle verdens kanter i Jerusalem for å feire. De langveisfarende pilgrimer fra Mesopotamia, Kapadokia og Pontos, og hvor i all verden de nå kom fra, skulle delta i den gamle paktsinngåelses fest. Men denne gang hadde Gud en overraskelse til dem. De skulle få bli med på grunnleggelsen av den nye pakt. Tre tusen kom til tro og ble lagt til menigheten denne første pinsedag. De var stort sett alle jøder, men noen også proselytter, dvs. hedninger som var gått over til jødenes tro. Ikke uten grunn er pinsedag blitt regnet for å være kirkens fødselsdag. Disse tre tusen troende ble den åndelige førstegrøde i Jesu Kristi Kirke.

Tunger av ild
Det er mye sterk og påfallende symbolikk ved pinsen som viser at det ikke var noen tilfeldighet at Den Hellige Ånd kom nettopp på pinsedag. Vi kan lese i 2.Mos.19 at da Loven ble gitt på Sinai, var det torden og brak, og det kom frykt over folket – Det minner veldig om det som i følge Apostlenes gjerninger 2 skjedde på pinsedagen…

Det står at ”Tunger likesom av ild skilte seg og satte seg på de tilstedeværende.” (Ap.gj.2:3). Fra rabbinsk hold fortelles det at da Gud gav Loven, ble Guds tale åpenbart gjennom ildtunger. Det synes som om Gud Herren har ønsket at inngåelsen av den nye pakt som vi kan lese om i Jeremia kap.31, og Joel kap.3, skulle kunne identifiseres på den gamle pakten.

Den kristne pinsen
Vi har kanskje ikke vært oppmerksomme på at pinsen som en kristen høytid har så sterk referanse til Det gamle testamente. Kirken, slik den fødes på pinsedag, henger ikke i lufta som en ny konstruksjon; Den er vokst ut av GTs Gudsåpenbaring.

Den tiden som profetene hadde talt om, var nå kommet; Tiden da hedningene sammen med jøder skulle tilbe Israels Gud. I Kristus ble denne visjon en virkelighet.

Vi markerer Pinsehøytiden i to trinn: 1.pinsedag markerer vi det som skjedde på pinsedagen i Jerusalem (Ap.gj. 2), mens vi 2.pinsedag markerer at apostelen Peter tok konsekvensen av pinsens radikale budskap og forkynte evangeliet til hedninger, dvs. ikke jøder. (Ap.gj.10)

I dag er Messianske jøder og hedninger forenet i den ene kirke der Jesus Kristus er den som forener og samler. Den kirken er det vi bekjenner vår tro til: ”Jeg tror på Den Hellige Ånd, en hellig allmenn Kirke…” Det at Guds rike er nær, har etter pinsedag blitt en verdensvid virkelighet. Opptakten til dette, illustrert gjennom språkunderet på pinsedag, har fått sin fortsettelse; Kristusgrepne vitner har i ettertid forkynt det glade budskap, på hundrevis av språk, rundt omkring i vår verden. Og dette skal fortsette inntil alle nasjoner har fått høre. Så skal enden komme.

God pinse!

Kilde: ”Jødiske høytider i evangelisk lys” av Dag Buhaug