Bakgrunnen for denne festen finner vi i 3. Mos. 23, 39-40 og 3. Mos. 23, 42-43. Skikken ble tatt opp igjen etter tilbakekomsten fra Babylon slik vi leser om i Neh. 8,10: ”Gå nå hjem, spis festkost og drikk søt vin! Send også noe av det til dem som ingen dekker bord for. Denne dagen er jo viet vår Herre. Vær ikke bedrøvet! For gleden i Herren er deres styrke!”
Dagens feiring
Overalt i Israel bygges det løvhytter hvor det samtidig markeres at det er høsttakkefest. Inne i ”sukkahen” pyntes det med forskjellige frukter, grønnsaker, og gjerne girlander, grønne blader, bilder og ballonger. Om kvelden tenner mor lyset: ”Velsignet være du Herre vår Gud, verdens konge, som har helliget oss ved dine bud og befalt oss å bo i løvhytter”.
Ørkenvandringen minner jødene om at de ble befridd fra slaveriet i Egypt og var på vandring mot ”det lovede land”. I det øde ørkenlandskapet opplevde de at Herren beskyttet dem og forsørget for dem. I et telt med et glissent tak lever og sover de med en himmel over livet ”Herren bodde blant dem”. De var aldri alene i ørkenen.
Hva symboliserer de ulike ”ingrediensene” i løvhytten?
- Grener fra store trær taler om skygge, ly og vern under Guds evige, beskyttende armer
- Palmegrener symboliserer seier
- Myrtel og pil (vokser i vannrike områder) forteller om velsignelse, liv og overflod når Gud gir regn
Løvhyttefesten markerer at Herren er nær sitt folk og vil bo blant dem under deres livsvandring fram mot løftenes oppfyllelse. ”Alle som blir igjen av alle de folkeslag som drar imot Jerusalem, skal år etter år dra opp for å bøye seg og tilbe Kongen, Herren, Allhærs Gud, og for å feire løvhyttefesten.” (Sakarja 14,16)
Forbindelsen til jul
”Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet (Joh. 1,14) henter sitt bildespråk fra løvhyttefesten. Salmedikteren Grundtvig skrev i Det kimer nå til julefest: ”I Betlehem er Kristus født, som frelser oss fra synd og død. Nå kom den store løvsalsfest! Nå ble vår Herre hyttens gjest.”
Mange mener også at Jesu forklarelse på fjellet (Matt 17) fant sted under løvhyttefesten. Ikke bare på grunn av forslaget fra Peter om å bygge tre hytter, men også på grunn av åpenbaringsformen: Solen, lyset og skyen.
Vannbærerseremoni
Under det andre tempels tid ble Tempelplassen til et lyshav av folk med fakler da vannbærerseremonien fant sted. Ved soloppgang gikk det en prosesjon til Siloadammen for å hente vann – helte ut på alteret. Da ble det sunget: ”Å Herre, gi frelse, å Herre, la det lykkes. Velsignet være han som kommer i Herrens navn. Knytt festtoget sammen med grener helt opp til alterets horn!” (Salme 118, 25.27).
”På den siste dag i høytiden, den store festdagen, stod Jesus fram og ropte: ”Den som tørster, la ham komme til meg og drikke. Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften har sagt, renne strømmer av levende vann.” – Dette sa han om den Ånd de som trodde på ham, skulle få.” (Joh.7, 37-39) Jesus understreket at det er vannet som gir liv.
Sukkot peker mot fullendelsen
Ørkenvandringen er ferden mot hvilen, gleden og fullkommenheten. Det som har vært strev og smerte er tilbakelagt. Sukkot er en stasjon på veien mot den fullkomne gleden.
”Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være Hans folk, og Gud selv skal være hos dem.” (Åp 21,3)
Løvhyttefesten i vårt liv
En ørkenvandring
En takkefest
En forventning om en evig oase
