Yom Kippur - Den Store Forsoningsdagen

På den tiende dagen etter det jødiske nyttår starter Yom Kippur. Det er den eneste påbudte fastedagen i jødedommen og arbeid er forbudt. Bakgrunnen til den store forsoningsdagen kan vi lese om 3.Mosebok 23,26-32. Tidligere i boken, i kapittel 16 kan du lese en dramatisk beskrivelse av hva som skjedde på denne dagen i Jerusalem på templets tid.

Grunnen til at jødene fikk en "stor forsoningsdag" er ut fra forståelsen av at det jødiske folk måtte ha en ”bots- og bededag” hvor de bekjente sine synder og håpet på Guds tilgivelse.

Senere i historien ble det lagt til jødiske legender, som eksempelvis forsøkte å forklare, "at Gud nettopp på denne dagen tilgav folket Israels store skyld for deres frafall, da de under Moses' ledelse, tilbad gullkalven i ørkenen. Man mener at det derfor er en særlig makt og virkning over Guds tilgivelse på denne dag.

Forsoningsdagen er nok for jødene den mest alvorlige dagen i hele året og folket er veldig seriøse med å overholde den, både verdslige og ortodokse, unge som gamle. Alle går til synagogen for å delta i markeringen der. Kristne kan sammenligne dette med våre Ola og Kari Nordmanns feiring på julaften hvor ”alle” skal i kirken.

For de ortodokse jødene er dagen før selve forsoningsdagen høydepunktet, fordi da forbereder de seg på morgendagen. Etter morgenbønnen kaller faren i huset familien sammen til en minnestund, hvor alle skal minnes det offer som ble ofret i templet. På denne dag, skal jødiske familier også bringe et offer. De finner begrunnelsen for dette ut fra Salme 107 og Job 33, v. 24, hvor der står: (en engel fra Gud sier): "Løsepenger har jeg fått, svinger man dyrene, som helst skal være hvite, tre ganger over hodet, mens man sier: Denne hane skal være stedfortredende og forsoning for meg. Den skal gå til døden, men jeg til et sunt, godt og langt liv i fred". Det dreier seg altså om at mennene skal svinge en hane rundt i luften, knekke nakken og dermed få syndsforlatelse. Etter at dyret er dødt, blir det enten slaktet, gitt videre til fattige eller spist i familien. Målet er at mennesket kan bli forsonet med Gud!

Deretter skal den enkelte jøde gå til alle man har fornærmet i løpet av året og be om tilgivelse. Jødene tror nemlig at mennesket ikke kan få forsoning med Gud hvis man har fiender eller uvenner på jorden.

Når mørket har senket seg på den 9. tishri, spiser man et godt måltid mat, vasker seg, far i huset velsigner familien og moren tenner to lys. Så har det blitt den 10. tishri, familien går i synagogen og blir der resten av kvelden. Fra dette tidspunktet faster familien. Det vil si syke, gamle og barn under 10 år er fritatt. De eldre barna over 10 år ble presenteret for fasten dagen før og får også et måltid ved middagstid. Under Yom Kippur skal man ikke vaske hele kroppen eller gå med lærsko. Angående bad, så skal man kun skylle hendene med vann tre ganget og fukte øynene med en våt finger. Ellers ikke noe bad!

Når familien er i synagogen er alt hvitt og mennene er iført deres hvite likskjorter, som om de allerede var døde på grunn av synden. Bønnepultene i synagogene er dekket med hvite klær, og kvinnene har på seg hvite bluser. Hele natten leses Davidssalmer og bønner. Noen fremsies av forbederen, mens menigheten deltar i andre. Den en syndsbekjennelsen avløser den annen. Og her skal alle ting fram i lyset, små og store synder om hverandre. Hele bekjennelsen utgjør over 40 forskjellige spesifiserte synder. Hver gang synden nevnes, slår en seg for brystet.

Yom Kippur avsluttes med blåsing i shofaren som minner om at en dag skal Messias komme. Blant diaspora jødene (dvs de som ikke bor i Israel) roper forsamlingen ut ”Neste år i Jerusalem”!

Så som du kan lese her, er det masse alvor forbundet med jødenes feiring av Yom Kippur. Det skal også sies at det er glede, lovsang og jubel forbundet med den frihet jødene opplever i forbindelse med Yom Kippur. De håper jo på Guds tilgivelse, på at alle deres syndere er slettet fra Guds register, og jødene er overbeviste om, at hvis de ikke er helhjertet i forhold til Gud, vil de ikke få tilgivelse for syndene.

Mens en del jøder markerer dagen på en høytidelig og tradisjonell måte, velger andre å benytte seg av at Israel står stille. For eksempel ved å ta en gå eller sykkeltur på motorveien. Foto: Dror Bar Natan

For de som tror på Jesus kan vi med sikkerhet vite at vi har fått tilgivelse for syndene og er forsonet med Gud. Mens Yom Kippur ifølge den rabbinske jødedom et soningsmiddel i seg selv, dvs ved å markere den dagen i synagogen så får du soning for syndene, tror vi at det måtte blod til for å gjenopprette forholdet til Gud. Derfor er Jesu død på korset en soningsdød slik vi kan lese om i Hebreerbrevet 9:12: Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle og kjøpte oss fri for evig. Samtidig kan vi lære mye av jødenes Yom Kippur, den kollektive syndsbekjennelsen sier noe om alvoret ved å tilhøre og tro på en Hellig Gud.