Praksisstudenter fra Staffeldts tilbake fra Israel!

Før avreise lurte jeg på om de kunne beskrive Israel med tre ord. ”Spennende og historisk midtpunkt” lød svaret etter litt betenkningstid. Vi prøvde igjen samme prosedyre som sist med mindmap, og jentene var ikke sene med å sette ord på sin opplevelse av Israel: falafel, (litt) skummelt, motsetninger, kaldt, pulserende, rørende skjebner og historier, arabisk lovsang… Inntrykkene var mange og sammensatte. Jentene bruker likevel mindre tid enn sist på å bestemme seg. Kanskje de tenker litt mer likt etter tre uker på tur? ”Trosutviklende, hjertevarmt og komplisert” er ordene de samler seg rundt.

For de fleste som har vært på tur til Israel og blitt kjent med mennesker der nede, er det lett å kjenne seg igjen i disse ordene.

Jentene kjenner Anne Grete Kristiansen fra høgskolen i Staffeldtsgate, og det var en gjensidig glede over denne utenlandspraksisen både hos praksisveileder og hos studentene. Hvordan opplevde de å være en del av menighetene der nede?

- Mye mer ungdommelig og levende enn jeg hadde forestilt meg, kommer det fra Inger Elisabeth som tidligere så for seg bedehusmøter på Vestlandet når hun tenkte på Israelsmisjonen. Beit Eliahu menigheten i Haifa hadde et herlig fokus på fellesskap, rett og slett en god plass å være, syntes de. De bidro med sangundervisning og lovsang og var til oppmuntring for Beit Eliahu menigheten. Pastor Samuel Aweida fortalte litt fra den israelske siden av konflikten og hvordan det er å forholde seg til krig og frykt. I tillegg hadde jentegjengen konsert i Immanuelkirken i Tel Aviv. – En menighet med stort potensial, fastslår Ingrid som synes kirken ligger i et spennende område.

Var de innom Ebenezerhjemmet, lurer jeg på? – Ja, og det var helt fantastisk, er den spontane reaksjon fra jentene – og de forteller om ei herlig norsk dame. Hun har bodd i Israel og er nå beboer på hjemmet. - Det var sterkt å møte noen fra Holocaust og herlig å se de synge på hebraisk, engelsk og russisk!

På spørsmål om hva som gjorde mest inntrykk var det et møte med en familie som ingen av jentene kommer til å glemme. På en tur til Vestbredden møtte de teamet fra Gå Ut Senteret. Teamet introduserte jentene for en palestinsk familie som alle hadde muslimsk bakgrunn. Uavhengig av hverandre hadde foreldrene og noen av de eldre ungene begynt å tro på Jesus. De er med i et hemmelig husfellesskap for Muslim Background Believers (MBB) men må offentlig leve som muslimer. Et av familiemedlemmene hadde vitna på internett og ble kasta ut av chatterommet. Likevel forteller de om sin tro hvis de blir spurt. – At mennesker våger å leve i troen på Jesus med fare for eget liv viser at det er hold i det vi tror på, påpeker Marte. – Ja, tenk at folk er villige til å dø… Det er så langt fra vår virkelighet, sier Ingrid ettertenksomt.

Møte med mennesker gjorde utvilsomt noe med praksisstudentene. Selvfølgelig synes de at de bibelske stedene var spennende: Gennesaretsjøen – et sted til ettertanke, Jerusalem – fascinerende med ”alt det hellige”, mens fødselskirken i Betlehem kanskje var en større åndelig opplevelse for andre pilegrimer enn dem. Det var noe annet som skulle få jentenes hjerter til å bevege seg i Jesu fødeby: House of Hope; et barnehjem for handikappede og foreldreløse. Blind people (young and old), mentally and physically disabled children and young men… Inger Elisabeth var veldig overraska over livsgleden til disse menneskene. – De var så uanfektet, akkurat som om de visste at de var elsket.

Til slutt forteller jentene at møtet med Israel, Anne Grete og alle de forskjellige menneskene de ble kjent med har gjort det umulig å ikke ville dra ned flere ganger. Fram til neste gang de setter foten i det hellige landet vil de være med å be for familien på vestbredden, House of Hope, konflikten, og ikke minst Anne Grete og de andre utsendingene.