Praksisrapport

I dag rapporterer studenter ved Høgskolen i Staffeldtsgate fra sin praksistid rundt omkring i ulike organisasjoner og menigheter. Dette skoleåret har return2sener hatt rekordmange studenter i praksis, og vil benytte anledningen til å takke for en formidabel innsats!

9 studenter i alt har brukt hele, eller deler av praksistiden i return2sender – De fleste i tilknytning til innspilling og lansering av lovsangsalbumet ”By Grace I Stand” i Israel.

Vi har fått tillatelse til å publisere en av de mer grundige rapportene i sin helhet for allmennheten. God fornøyelse!

Rapport:
Det hele begynte når en slu ung karismatisk herremann ved navn Johannes Kleppe, kløyp tak i oss i festsalen på Staffeldtsgate en mørk høstdag i oktober. Det var de sultne praksisstandene som stod og solgte billige og tvilsomme praksisplasser. Jeg ble med det første rystet og svært skeptisk, men fant til slutt ut (etter ett halvt minutts tenkning) at dette vil jeg være med på. Ung, dum og naiv skrev jeg under en kontrakt med SVÆRT liten skrift som inneholdt stort sett informasjon på dårlig skrevet hebraisk.

Lite søvn og få uker senere var vi gang med planleggingsmøter hvor Israelsmisjonen tvang oss til å sitte i den grufulle kantina til Staffeldts hvor vi måtte være ”produktive” å levere arrangementer med knallhøye resultater.

Så var slaveriet i gang. Vi ble kastet ned i et studio hvor vi måtte vente i timevis i gangene før fangevokteren, med det store skumle skjegget og det store kulemagen kom haltende med en mac under armen, ”iPhonen min slo seg visst av mens jeg sov, så å komme ned til studio til kl 10.00 var helt umulig. Sorry ass”. Dette var den standarden vi måtte leve med under de fryktelige innspillingsforholdene som foregikk. Jeg slapp heldigvis unna med å spille inn på dagtid, men jeg har hørt rykter om at en av gitaristene ble holdt til langt på natt, uten mat og drikke, mens lydmann fristet han med matretter han selv ikke klarte å uttale.

Trommis og bassist visste hva slags lydmann de hadde å rutte med, så de var smarte nok til å spille inn i eget studio, i frykt for pryl.

Ukene gikk og nattsøvnen begynte så smått å komme tilbake igjen, før vi TIDLIG, TIDLIG i januar (jeg tror det var natt til 1.nyttårsdag) måtte reise med tvang i fra familie og venner (i dress!) nedover til Israel. Vi trodde vi var sendt på et selvmordsoppdrag, så når vi kom ned og så at det var instrumenter vi skulle spille, ble vi ganske lettet.

Men i Israel var det ingen dans på roser. Der måtte vi i knallfint solskinnsvær sitte inne å øve dag og natt uten mat (med unntak fra noen pitabrød med noe dårlig kjøttdeig oppi) helt til resultatet var tightere live enn på innspilling. Av frykt spilte vi alle konserter med tanke på straffen vi risikerte å få hvis vi ikke spilte plettfritt. Etterpå var det rett hjem til fengselet hvor vi satt i et slags bisarr kirkeasyl, hos den svært behårede presten Smoel (uttales Samuel på ikke-hebraisk). Vi ble hele tiden truet med spilljobb i Gaza hvis vi ikke holdt intensiteten oppe, så vi passet på å levere hver konsert.

Sånn seriøst:
Vi reiste rundt om i landet og fikk sett det som var kult å se i Israel med flinke folk som hadde gjort unna en guidet tur før. Vi hadde fem spillejobber i relativt forskjellige i settinger og steder. Spennende alle sammen.

Sånn rent praksismessig har jeg i hvert fall brukt de timene som er påkrev for at en praksis skal bli godkjent. Praksisveileder har vært flink og tilgjengelig, og jeg har fått hatt min samtale med han, litt her og der.

Alt i alt har oppholdet vært veldig spennende og lærerikt og er noe jeg ser med glede tilbake på. Jeg hadde lett gjort det igjen!

Relaterte lenker:
By Grace I Stand / Israel
Se bilder fra turneen i Israel