En seriøst bra film

Etter å ha sett A serious man føler jeg meg vel eksponert for et eldorado av jødiske referanser, og rørt til både latter og tårer av en alvorlig tragikomisk fortelling.

Larry Gopnik (Michael Stuhlbarg) er i ferd med å få professorstilling på universitetet, og bar mitzvaen for sønnen er nærmer seg. En blid og sunn mann med velfungerende liv og familie.

Så begynner ting å gå på tverke, både i privatlivet og på jobben. Kona vil plutselig skilles, og Larry må flytte på motell. En anonym person sender inn klagebrev på Larry (om moralen hans) til komiteen som skal vurdere han for professorstilling. Samtidig kommer det en koreansk elev på kontoret og krever å få ståkarakter, mens en konvolutt med penger ligger igjen på pulten. Når nettet snører seg sammen, ser Larry ingen annen utvei enn å besøke rabbien. Ikke bare en rabbi, men flere.

På vei ut fra kinoforestillingen overhørte jeg en samtale mellom to middelaldrende kvinner fra Oslo Vest: ”Jøss, den var rimelig jødisk...”. ”Typisk religion, er det ikke?!”. ”Du kunne satt den samme fortellingen inn i hvilken som helst religiøs kontekst…”. ”Gid-a-meg!”

Mye av tematikken i filmen er tidløs religiøs, men med all respekt for vestkantkvinner så er det den jødiske kulturelle og religiøse konteksten som bærer og driver frem denne fortellingen. Coen-brødrenes jødiske bakgrunn kommer til sin fulle rett i A serious man. Det er ikke få jøder i den amerikanske filmindustrien, men få har gått så direkte inn i den jødiske tematikken som Joel og Ethan Coen gjør i denne filmen.

På en kald og trist høstaften i november gav A serious man meg en herlig filmopplevelse. Jeg anbefaler den uten å blunke. Se den selv og gjør opp din egen mening;)

Les anmeldelse av filmen på vl.no