Konseptet kan du lese om her – vi fristet med iPod, iPad og Israelstur for de som vervet nye fastgivere. Den store responsen uteble, men når vi nærmet oss avslutning (1.mai) for kampanjen kunne vi telle 21 nye fastgivere! Alle har ikke registrert seg ennå, men svarslippene kommer inn i løpet av de nærmeste dagene.

Det må kalles en vellykket kampanje – vi er takknemlig for de nye giverne og ikke minst for de som har jobbet for å verve dem. TAKK!!! Vervegave blir sendt ut så snart vi har mottatt alle svarslippene.

Under kampanjen har de plassert annonser i aviser som blir distribuert over hele landet, hvor slagordet har hatt en sentral plass. Her har de også oppgitt kontaktinformasjon for dem som ønsker å vite mer om den jødiske Messias, Yeshua.

Mye god respons
Til sammen har de delt ut titusenvis av evangeliseringstraktater. Mandag sist uke hadde allerede 440 personer tatt kontakt for å få mer informasjon mo hvem Yeshua er, mens fire jøder og tre ikke-jøder har bedt frelsesbønn sammen med evangelistene.

En av evangelistene, Rahel, vitner om et møte han og medevangelist Deb hadde med en israelsk soldat ved navn Roi.

- Jeg sa til ham at Gud ønsker din oppmerksomhet. Han var veldig åpen og ønsket å snakke, og stilte mange spørsmål. Vennene hans kom og gikk, men vi brydde oss ikke, for han ønsket bare å snakke siden han var så åpen for å høre evangeliet.

Se bilder fra kampanjen.

Vandalisering
Ved et stort veikryss i nedre del av Galilea hadde evangeliseringsgruppen satt opp store plakater for å tiltrekke seg oppmerksomhet. Disse ble tilslutt vandalisert av ortodokse jøder. Bilder av hendelsen har blitt sendt rundt til alle de store mediene i Israel, for å få oppmerksomhet rundt saken.

- Vi håper du vil være med å be for at media virkelig vil bli oppmerksomme, intervjue oss, slik at vi får muligheten til å nå flere mennesker med evangeliet, forklarer lederen for J4J i Israel, Dan Sered.

På grunn av en lov i Israel som forbyr slike plakater som kan fornærme mennesker, har skilt i Haifa-området også blitt tatt ned etter ordre fra de lokale myndighetene.

Ønsker forbønn
For de siste dagene av kampanjen ber J4J om forbønn for deres evangelister, at de må komme i kontakt med åpne mennesker og at mediene må bli interessert i pressemeldingen de sendte ut. Sist men ikke minst ønsker de forbønn for alle de som lager motstand og trøbbel for kampanjearrangørene, om at de må bli frelst og møte sin Yeshua.

Roots handler om å gå tilbake til røttene, til utgangspunktet for troen vår. I år blir temaet “Tilbake til begynnelsen” – og historien rundt Abraham blir den røde tråden i undervisning og forkynnelse. Gud er den samme i går, i dag og til evig tid – og den Gud som Abraham ble kjent med – er den samme som kaller meg og deg til utvandring og tjeneste i dag.

Roots er innledning til Israelsmisjonens Landsmøte som arrangeres på Sunnmøre
Folkehøgskule i Ulsteinvik. Noen vil bare være med på Roots, mens for andre return2sendere er dette bare forberedelsen til å være leder for barna og ungdommene på Sommerstevnet. Kanskje det er første gang du kommer? I så fall er du ekstra velkommen! For andre er det en gylden anledning til å treffe gamle kjente og ta opp tonen fra sist gang.

Uansett, dere er hjertelig velkomne til ROOTS 2012!
Hilsen Rootskomiteen
Liv Hanne Langmoen
Kristian Pettersen
Håvard Maurstad

PROGRAM

Mandag 25. juni:
Kl 16.30 Ankomst av deltagere!
Kl 17.00 Middag
Kl 19.00 Kveldssamling
Kl 21.00 Hyttekos

Tirsdag 26. juni:
Kl 9.00 Frokost
Kl 10.00 Morgenmøte med lovsang, vitnesbyrd og bibeltime
Kl 11.00 Ut på ToppTur med matpakkelunsj!
Kl 16.00 Seminarer
- For ledere på sommerstevnet v/ Håvard
- Forberedelser til kvelden for de andre
Kl 18.00 Middag
Kl 19.30 Kveldssamling m/ nattverd
Kl 21.00 Peiskos eller bålkos

Onsdag 27. juni:
Kl 08.30 Frokost -> lag en liten matpakke
Kl 09.30 Vask og pakk
Kl 10.00 Bibeltime
Kl 11.00 Avreise til Sunnmøre Folkehøyskole, Ulsteinvik eller hjemreise

HVOR SKAL VI MØTE OG HVORDAN KOMMER JEG DIT?

Med fly: Ta fly til Ålesund (Vigra) og videre flybuss til bussterminalen Moa i Ålesund. Vær der senest kl 14:30.
Med bil: Finn veibeskrivelse fra ditt utgangspunkt på maps.google.com
Med haik: Det vil være mulig å haike med Håvard og kanskje flere biler for tilreisende fra Østlandet. Ta kontakt!
Med buss: Ta ekspressbuss til Ålesund (Moa) og vær der senest kl 14:30.

PRAKTISKE OPPLYSNINGER
Påmelding til havard@return2sender.no innen 1. juni 2012. Har du spørsmål? Ta
kontakt med Håvard på tlf 404 32 441.

Hva må du ta med?
- Sovepose og pute
- Skrivesaker til notater
- Bibel
- 250 kr til mat på Roots
- Alt annet du måtte trenge

Men først måtte han gjennom mange år med mye forvirring og fortvilelse.

Her forteller han sin historie.

Eksperimentering
Jeg begynte tidlig å interessere meg for den åndelige verden. Jeg leste bøker om spiritisme og shamanisme og ble mer og mer dradd inn mot denne virkeligheten. Etter militæret reiste jeg til India, hvor jeg traff mange andre backpackere som var åndelig søkende, slik som jeg selv. Vi eksperimenterte sammen med LSD, extacy og andre narkotiske stoffer, samtidig som vi utforsket de åndelige kreftene. Det ble sådd noe i meg den gangen – en kime til et åndelig mørke som lenge skulle dominere livet mitt.

Kultursjokk
Da jeg kom tilbake til Israel, fikk jeg kultursjokk. Livet i India hadde vært fritt og bekymringsløst, uten rammer eller system. Vi levde som vi ville, på siden av samfunnet. I Israel var vennene mine enten begynt på universitetet eller hadde fått seg jobb. Jeg taklet ikke overgangen og endte opp på psykiatrisk sykehus.

Samtidig hadde jeg fått det for meg at jeg var blitt åndelig opplyst, og at min oppgave i livet var å føre andre inn i den samme opplyste tilstanden. Så jeg gikk rundt og pratet nonsens til alle omkring meg.

Da jeg slapp ut fra sykehuset, flyttet jeg inn hos en kamerat til broren min. Han snakket varmt om Jesus, at han hadde dødd for mine synder. Dette syntes jeg hørtes fint ut, og tenkte at nå hadde jeg fått et slags carte blanche til å synde og følge mine egne lyster. Det resulterte i at jeg fortsatte livsstilen med narkotika og åndelig eksperimentering, samtidig som jeg fortalte andre om Jesus.

Ny livskrise
På den tiden døde moren min, og jeg ble nok en gang kastet ut i en livskrise. For å takle sorgen, la jeg ut på reise – denne gang til Europa, Thailand og Vietnam. Jeg var ”høy” på åndelige erfaringer og samtidig avhengig av den destruktive livsstilen min. Jeg klarte ikke å la være å synde.

En dag da jeg var tilbake i Israel, satt jeg alene på rommet mitt og fikk det plutselig for meg at jeg skulle lese i Bibelen. Jeg leste fra profetene og kjente at Den Hellige Ånd lyste opp ordene. Det var en lampe som stod like ved, som hadde tilhørt min mor. Med ett visste jeg at sørgetiden over hennes død var over, og som en symbolhandling dro jeg ut ledningen fra støpselet. Det ble et vendepunkt for meg.

Styrke gjennom bibelen
Jeg begynte så smått å forstå hvem Jesus var. Og jeg skjønte at jeg måtte være med i et fellesskap, så jeg meldte meg inn i en messiansk menighet. Der traff jeg en gammel venn av meg, som lenge hadde vært en troende. Han var direkte med meg om den måten jeg levde på, og jeg skjønte at jeg måtte gjøre noe med livsstilen min. Men jeg satt fremdeles fast i synd, og visste at jeg ikke kom til å klare det på egen hånd. Samtidig hadde jeg begynt å lese daglig i bibelen og opplevde at det ga meg styrke midt i den kampen jeg sto i.

Men fremdeles var jeg ikke fri, fremdeles ble jeg dradd mellom gode og onde krefter, fremdeles var jeg mentalt syk som resultat av eksperimentering med spiritisme og narkotika. Jeg trodde jeg var reinkarnasjonen av livets tre.

Mistet håpet
En dag havnet jeg i slåsskamp med naboen. Han prøvde å stikke meg ned med kniv, men jeg slapp så vidt unna. Jeg skjønte jeg måtte komme meg vekk og dro til Jerusalem. Der ble jeg delvis boende på gaten i 2 ½ år. Til slutt ble jeg arrestert av politiet, mistenkt for besittelse av narkotika. Jeg tilbrakte et par måneder i varetekt, før jeg ble frikjent i retten. Men det betydde at jeg måtte tilbake på gata. Og det visste jeg at jeg ikke kom til å overleve. Så jeg la meg frivillig inn på psykiatrisk sykehus.

Jeg hadde nå fullstendig mistet troen på at jeg noen gang kom til å leve et normalt liv. Jeg hadde vært inn og ut av mentalinstitusjoner og fengsel, og verken noe eller noen syntes å kunne hjelpe meg til å endre kursen på livet mitt. Jag hadde mistet alt håp og ville ikke leve lenger.

Nok var nok
Men Gud ga meg ikke opp. Hans konstante kjærlighet til meg holdt meg oppe. Jeg fikk bo på et hospits og begynte å gå i en menighet hvor de ba for meg at jeg måtte bli fri fra all negativ åndelig påvirkning. Der traff jeg også Lena Levin som leder organisasjonen Machaseh. Hun tilbød meg plass på et rehabiliteringssenter i Italia. Jeg takket ja, og sakte men sikkert kjente jeg at de mørke tankene ble svakere og svakere, selv om det fremdeles hendte at jeg ikke ville leve lenger.

Men en dag var det som om Gud bestemte at nok var nok. Det var som om evigheten i meg smeltet sammen med Guds evighet. Jeg visste jeg var blitt født på ny. Jeg visste at Gud hadde tilgitt alle mine synder. Jeg så at Han aldri hadde forlatt meg, selv når jeg hadde snudd ryggen til Ham. Jeg skjønte at Hans tilgivelse og kjærlighet er utenfor Satans rekkevidde.

Jeg vet nå at uansett hvor mange ganger jeg faller, så vil Jesus hjelpe meg opp igjen. Han så at jeg strevde og ønsket å bli fri. Han fordømte meg aldri. Han fordømmer aldri noen som kommer til ham.

Fangehullene som ble brukt på Jesu tid er nemlig kalde og fuktige og det er slik at det rett og slett er vondt å puste i dem. Du gleder deg til å komme ut og trekke frisk luft. I denne cella sitter altså Barabbas. Han har bare noen gamle filler på seg, det er mørkt, kaldt og han har ikke noe mykt å sitte på. Til seng har han litt halm borte i et hjørne. I tillegg til å gi han litt ly for kulden om natta, fungerer halmen ikke bare som madrass, men også som et hjem for en rottefamilie. Lukta i cella gjør det ikke noe bedre, det er ikke satt frem noen do-bøtte, han har vært i cella over lengre tid, noe lukten kan fortelle om.

Her sitter Barabbas. Han er dødsdømt. Han har et skyldbrev som går imot ham med sitt navn på. Han ser for seg Pilatus lese opp dommen mot seg etter rettsaken. ”Barabbas er herved dømt til døden for drap og opprør mot den romerske stat”

En dag hører Barabbas mye oppstyr ute i gatene. Lyden av en stor folkemengde, masse rop, skrik og skrål finner veien inn til cellen hans. Han går bort til vinduet, stiller seg opp på tå og prøver å finne ut hva som skjer. Litt etter litt begynner ropene fra folkemengden å bli forståelige. ”Barabbas! Barabbas!” De roper hans navn! Nå er tiden kommet, nå skal jeg dø, tenker han.

Jeg har mye til felles med Barabbas. Jeg har også et skyldbrev som går imot meg. En veldig sensurert versjon vil se slik ut:
-         Løgn
-         Stolthet
-         Ulydighet
-         Egoisme
-         Umoral
-         Avgudsdyrkelse
-         Christian (jeg er med andre ord ikke bare dømt for det jeg gjør, men for den jeg, av naturen, er. Det menneskene av naturen trakter etter, betyr fiendskap mot Gud, for vår onde natur bøyer seg ikke for Guds lov, ja, den kan ikke gjøre det. Slik menneskene er i seg selv, kan de ikke være etter Guds vilje.)

Jeg har altså dette skyldbrevet mot meg, og den delen i Bibelen som kalles loven leser opp min dødsdom over meg:”Christian er herved dømt til døden for å synde mot Gud og for å gjøre opprør mot hans vilje slik vi finner den i Bibelen.”

Ifølge Bibelen, Guds hellige ord, er jeg dømt til en evig død i helvete. Fordi jeg har gjort alt dette i mitt liv. Det kalles synd, og er brudd på loven som Gud har gitt oss i Bibelen.

Det er meg og Barabbas. Meg og den beryktede røveren som var dømt til døden.

Tilbake til Barabbas i cellen sin. Folkemengden fortsatte å rope navnet hans. Nå stålsetter han seg for sin død. Om litt lyder det skritt i gangen. Sandaler mot steingolvet. Klirringen i et nøkkelknippe og låsen som vrir seg. Soldaten stikker hodet inn og sier:

”Du er fri. Gjeldsbrevet mot deg er slettet, du kan gå.”
”Hva?!” Barabbas er forståelig nok helt satt ut. ”Hva har skjedd?”
”Jesus fra Nasaret, han som kalles jødenes konge tar din plass på korset. Du kan gå”
Barabbas er fri.

Mitt skyldbrev. All synden jeg har gjort. Det samme skjer med meg som skjedde med Barrabas. Jeg går fri fordi Jesus tok min plass på korset.

Jesus tok skyldbrevet mitt bort på korset. Min synd er utslettet, skyldbrevet mot meg er revet i stykker. Når Jesus døde for oss på korset, er det alt som gjelder. Hans død på korset – for oss. Når noen spør om skyldbrevet mitt, når Satan kommer til meg og forteller meg om mitt skyldbrev, har jeg bare korset å vise til. Skyldbrevet er tatt bort.

Kol 2,14
Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot det tok han bort da han naglet det til korset.

Jesus inviterer deg til å ta imot hans frelse. Hans store redningsaksjon var for deg. Han kan redde deg fra død – til liv. Fra fortapelse – til frelse. Denne frelsen ble fullført, fullbrakt, perfeksjonert og tilgjengelig for deg på langfredag. Hans død frelser deg fra død til liv.

Tror du dette? Kvitteringen på at regningen er betalt finner du i Bibelen. Studer den, og kom til sannhets erkjennelse. På grunn av Jesu død på langfredag har vi frimodighet til å komme til Gud, tilbe, tro på og ta vår tilflukt i ham.

Fredag kl 20:00 – Frivillig samling hos Kristian Pettersen, Kvaløyveien 106
Invitasjon R2S Frivillig_liten
Lørdag kl 20:00 – Ungdomsmøte på Fjellheim Bibelskole
Søndag kl 17:15 – Gudstjeneste Norkirken

Vertskap for helga er Kristian Pettersen (900 70 415) og Andrea Skjetne.

Bor du i Tromsøregionen, håper vi å se deg!

Det første oppdraget vi hadde var hos Jerusalem Evangelistic Outreach (Rami, nr.2 forfra på bildet er leder for JEO). Det er en utadrettet evangeliseringsorganisasjon som gir bort bibler, barnebibler, DVDer og CDer med mer. De har arabere i Israel og de palestinske områdene som sin målgruppe. Vi skulle produsere DVDer, sette på klistermerker og brette brosjyrer. Det er en jobb vi kunne gjøre like effektivt og bra som de som jobber i JEO til vanlig, uten så mye opplæring. Slik kunne vi frigjøre mye tid for de ansatte som de kunne bruke til andre oppgaver. Selv om det var samlebåndsarbeid så er det fint å kunne være med å nå folk med evangeliet om Jesus som Guds sønn på en konkret måte. JEO har kampanjer der de blant annet deler ut barnebibler på skoler, DVDer som tar opp spørsmål som muslimer lurer på angående kristendommen, flygeblader ol. Veldig mye av dette er arbeid rettet mot muslimer og kan derfor være en sikkerhetsmessig utfordring, men samtidig er jo det også mennesker som trenger Jesus!

Etter å ha deltatt på en flott prosesjon på palmesøndag, var vi klar for å være med Machaseh på noe av det arbeidet de driver med. Machaseh hjelper vanskeligstilte mennesker som ikke blir fanget opp av det offentlige hjelpearbeidet i Israel. De tilbyr både praktisk og faglig hjelp til mange av livets utfordringer.

Et ektepar som tidligere var alkoholikere hadde tatt imot Jesus og blitt rusfrie med hjelp fra Machaseh. De hadde bestemt seg for å åpne opp hjemmet sitt for andre som også ville bli rusfrie. De er kjernen i en liten rehabiliterings institusjon som hjelper tidligere alkoholikere og narkomane tilbake til samfunnet.  Ekteparet har to små unger, og utover det bodde det fem andre voksne i huset. Vi fikk prata noe med de som var der gjennom en tolk og på ettermiddagen spiste vi middag sammen hele gjengen. Det gjorde inntrykk å se hvordan det å ha ansvar for, og omsorg for et lite barn kan helbrede et menneske som har hatt det tøft. Unger er uten fordommer og gir kjærlighet tilbake når de blir elsket.

Det var en gartner som var med oss for å vise oss hva vi skulle gjøre. Han var en reflektert og trivelig kar i slutten av femtiårene. Han var jøde, men tydelig veldig søkende og interessert i nesten alt. Vi fikk være med han hjem etter at vi var ferdige for dagen og spiste sjokolade og koste oss. Jeg foreslo at han burde spare sjokoladen til han var alene for da ble det mer på ham, men han sa at han ikke kunne vite om han ville bli overkjørt av en bil neste gang han gikk ut på gata, så det var tryggest å spise den med en gang. Det var tydelig at han levde her og nå. Vi fikk snakka en god del om hva vi tror på, om Jesus som Messias og Guds sønn. Og han fortalte at han hadde Jesus som et stort forbilde og så på ham som en stor profet. Han var veldig opptatt av å søke sannhet og finne ut av hva som er sant og rett. Før vi gikk fikk vi lov til å be sammen med han. Vi ba om at Gud måtte vise oss alle sannheten og den veien vi skal gå, at Gud må svare når vi søker ham.  Håper dere også kan være med å be for denne flotte mannen, han er en resurs som allerede jobber noe for Machaseh, men han mangler Jesus i livet for å få en varig fred og evig liv.

Den dagen vi skulle reise hjem fikk vi vært sammen med mellom femti og hundre messianske ungdommer som lekte og spilte ballspill i en park. Jeg kjente en av lederne, Angelica, som deltok på BridgeBuilders 09/10. Vi ble invitert til å grille og nyte dagen sammen med disse ungdommene. Det var moro å se at det faktisk er en god del jesustroende jødiske ungdommer, i tillegg til at vi fikk løpt og herja ifra oss før vi tok fatt på hjemreisa.

Samme kveld fikk vi også vært på den fantastiske sjokoladerestauranten Max Brenner i Tel Aviv sammen med Kristoffer som er volontør i Immanuel-kirken i år. Det var en perfekt avslutning på en fantastisk teamtur.

Etterhvert ble jeg student og konfrontert med de harde realitetene sosialismen hadde å by på. Jeg var skuffet, desillusjonert og sviktet, og mistet gradvis troen på hele kommunismen. Likevel kalte jeg meg fortsatt en materialist; en som ikke vil tro på noe med mindre det kan tolkes gjennom de fem sanser.

Skuffelsen førte meg ut på leting. Jeg tok del i en okkultisk seanse, noe som overbeviste meg om at det måtte finnes en åndelig dimensjon ved dette livet. I ettertid vet jeg jo hvor farlig slike seanser er og hvor forbudt det er i følge Bibelen, men det fikk meg i gang. Jeg bestemte meg for å lete litt rundt, for så å etter hvert velge den guden som passet best for meg. Jesus var derimot slett ikke en av mine kandidater. Likevel plaget ikke dette Ham; Han visste hvor han hadde meg.

Når jeg var ferdig uteksaminert bar jeg rundt på en rastløshet i mitt indre, og jeg hadde tre jobber på under et og et halvt år. Under denne harde tiden tørstet jeg etter flere åndelige opplevelser, og bestemte meg for å besøke en gamle venner ute på bygda. Jeg visste ikke da at min venninne og sin forlovede akkurat hadde blitt frelst. De delte sitt vitnesbyrd med meg, og selv om jeg misunte dem endringen som hadde skjedd i deres indre, var jeg alt for rasjonell i mitt forhold til kristendommen.

En tanke slo ned i meg, som jeg i ettertid gjenkjenner var fra Den hellige ånd; “Du ser etter de samme tingene som de nå har fått. Hvorfor vil du forstå med forstanden det som kun hjertet ditt kan oppfatte? Bare hør etter!” Så jeg lyttet. Den kvelden bad vennene mine for meg. Jeg erfarte Guds nærhet, og talte med Ham for første gang. Jeg bad om tilgivelse for at jeg ikke hadde trodd på Ham og sa at jeg ønsket å tro på Ham fra da av. Fra den kvelden av visste jeg at Gud eksisterte og elsket meg.

Venninen min gav meg litteratur som hjalp meg til å forstå hvorfor vi trenger Jesus. Den hellige ånd hjalp meg se min egen egoisme og synd, og viste meg at jeg måtte ha Jesus på tronen i livet mitt. Jeg gjorde Ham til herre over mitt liv.

Etterhvert ble jeg med som frivillig på evangelisering gjennom organisasjonen “Jews for Jesus” og ble senere ansatt som misjonær. I 2009 var jeg med på en sommerkampanje som de arrangerte i London, og er her to historier fra den tiden:

I London hadde jeg privilegiet å få snakke med en hyggelig ortodoks jødisk kvinne som uttrykte sin medfølelse med meg som var blitt hjernevasket av kristne. Jeg vet at hennes motiv for å prate med meg var for å “vinne meg tilbake”, men jeg er sikker på at Gud brukte denne anledningen som jeg ble gitt til å vitne for henne.

Rett etterpå støtte jeg på en hyggelig, middelaldrende ortodoks jødisk mann som opphisset rettet spørsmål mot meg som jøde. Han sa at jeg aldri kom til å få flytte til Israel. Gud hjalp meg med å beholde ro, fred og ydmykhet,  Hanog gav meg et svar fra Bibelen til hvert eneste spørsmål. Til sist fikk jeg delt Daniel 9,26 med ham, et vers som indikerer at Messias allerede må ha kommet, i følge tidstegn og hendelser som har blitt profetert. Til dette hadde han ikke noe svar, men løftet bare telefonen sin og sa; “Hvis du ikke forlater dette stedet innen fem sekunder ringer jeg politiet!”. Jeg jublet inni meg, fordi jeg visste at Den hellige ånd hadde stilt han opp i et hjørne. Han hadde ikke noe skikkelig svar å komme med, så han kunne bare stille trusler. Jeg ber om at han må finne sannheten om frelsen vi har i Messias.

Se bilder fra turen på Facebook!

Den Norske Israelsmisjon (DNI) har i mange år tidligere drevet arbeid på kontinentet, da også i millionbyen Budapest. Studieturen vår hadde som mål å gi oss et historisk innblikk i hvordan misjonen ble drevet, hvordan forholdene var for jøder i Europa før og under annen verdenskrig, samt engasjere og inspirere til å se at israelsmisjon i 2012 faktisk ikke nødvendigvis alltid behøver å foregå i Israel. Vi fikk på denne reisen se at det jødiske folk på tross av den enorme forfølgelsen og påfølgende utvandring til nettopp Israel fortsatt er et tilstedeværende og toneangivende folk i europeisk sammenheng. Vi fikk også virkelig se at det fortsatt i Europa finnes rester av jøder som lengter etter å få høre evangeliet om at Guds rike er kommet nær i Jesus Kristus.

Les TT-jentenes opplevelse av turen!

Den lutherske pastoren Geza som er tilknyttet DNI gjennom Gisle Johnson-instituttet underviste oss første dag om Israelsmisjonens arbeid i Ungarn, tok oss med til den gamle misjonsstasjonen og delte vintesbyrd fra misjonarbeidet. Dette var med på å legge grunnlaget for det vi skulle oppleve disse 4 korte dagene i det som ikke uten grunn ofte blir omtalt som Øst-Europas Paris. Millionbyen Budapest er virkelig en vakker by med en rekke arkitektoniske perler som vitner om en svunnen storhetstid, fra da vi her i det kalde nord fremdeles var som et utviklingsland å regne. Budapest fikk allerede på 1800-tallet undergrunnsbane som by nummer to i verden, bare forbigått av verdensmetropolen London. Det var også på 1800-tallet at det som fremdeles er Europas største synagoge med plass til over 3000 mennesker ble bygget sentralt plassert ruvende over omliggende bygninger i hjertet av Budapest. Dette var på en tid da den sionistiske bevegelse var begynt å spire og den jødiske befolkningen i Ungarn bestod av opp mot 800.000 mennesker rundt regnet med stort og smått. Som så mange europeiske byer hadde Budapest på denne tiden en jødisk getto, og den som kjenner historien vet at mens sionismen spirte, ble antisemittismen sterkere og sterkere. Tidligere har jeg besøkt både Auschwitz og andre konsentrasjonsleire og trodde jeg hadde forstått og sett hva holocaust handlet om, men da jeg i Budapest stod i hagen utenfor den store synagogen i det jødiske kvarteret fikk holocaust med all sin grusomhet brått en ny betydning for meg. På en messingblankett kunne jeg lese at der jeg nå stod i den store synagogen fant Den Røde Arme ved frigjøringen av Budapest fra nazistenes jernhånd den 18. januar 1945, 2281 jødiske menn, kvinner og barn nylig henrettet. Jeg vet, og har lenge visst, at 6 millioner jøder, av dem 1 million barn, endte sine liv i gasskamrene under annen verdenskrig, men dette var på en måte noe annet. Her var mennesker massakrert i sitt eget gudshus, i sitt eget nabolag ganske enkelt fordi de var jøder og bekjente seg til Abrahams, Isaks og Jakobs Gud. Jeg stod stille lenge utenfor den store synagogen. Antisemittismen og høyreekstremismen er i dag på fremmarsj i Europa. Samme dag vi reiste til Budapest slo den kristelige dagsavisen Dagen opp ansiktet til en ungarsk professor som søkte politisk asyl i Canada. Grunnen til at han søkte asyl? Han ble utsatt for meningstyrrani og fysisk forfølgelse i sitt eget hjemland. Hvorfor? Han er jøde og lar ganske enkelt sine meninger preges av dette. Vi må aldri tillate oss å bli likegyldige til antisemittisme. Holocaust må aldri skje igjen.

En av kveldene våre i Budapest fikk vi gleden av å møte en gruppe messianske jøder til feiringen av Purim. Det var godt å se hvordan våre brødre og søstre i Kristus holder så sterkt på sine jødiske røtter og tradisjoner selv om de bekjenner Jesus som Herre. Ei kanadisk jente i den lille messianske forsamlingen gjorde viktigheten av Israelsmisjon så tydelig for oss da hun fortalte om en jødisk oppvekst, men at livet hennes for et år siden hadde tatt en radikal vending; «I just got to know Yeshua last april,» fortalte hun. I dag studerer hun til tannlege og arbeider som teltmaker i Budapest. Som teltmaker er hun blant annet med på gatevangelisering med organisasjonen «Jews For Jesus.» Dette ble også vi utfordret på å ta del i, og tok fatt på oppgaven med noe blandede følelser. Noen av oss hadde vært med på lignende før, andre var helt ferske og ganske nervøse. Mye kunne vært nevnt fra disse få timene på gata i Budapest, men det som kanskje gjorde aller mest inntrykk var å møte en av lederne for «Jews for Jesus» og få ta del i det hjertet han som messiansk jøde hadde for sitt eget folk. Avi Snyder er 60 år, omtrent 160 cm høy og bortimot den mest engasjerte og energiske evangelisten jeg i mitt 22-årige liv har møtt. Avi underviste oss om det å så evangeliet inn i menneskers hjerter og gav oss et solid bibelsk grunnlag for at det vi skulle gjøre i Budapests gater ikke bare var viktig, men livsviktig. Han gjorde det tydelig for oss at Guds ord aldri vender tomhendt tilbake, men alltid bærer frukt. Enten ved å dra mennesker til seg, eller støte mennesker fra seg. Han engasjerte og utfordret til et radikalt liv i Jesusetterfølgelse, samtidig som han var veldig tydelig på at vår oppgave var å så Ordet, så ville «Gud gi vekst.» Dette gjorde at vi selv om ikke «ånden falt fra himmelen» eller mange tusen ble frelst som på pinsedag kunne avslutte gateevangeliseringen med fred om at Gud virkelig ville gi vekst, og virkelig la sitt ord bære frukt. En hendelse vil jeg likevel trekke frem fra disse timene på gata i Budapest. I begynnelsen av gateevangeliseringen skulle vi observere evangelist Snyder for å lære og se hvordan han møtte mennesker og delte det han hadde. Før 2 minutter var gått kom tre store menn med store tatoveringer og skumle blikk bort til Avi og viste nazihilsen. Det var liten tvil om at disse tre ikke hadde det å gjøre godt i tankene. Likevel var det som en overnaturlig fred hvilte over evangelisten. Han smilte til mennene og viste oss hva det vil si å ikke frykte mennesker. Dette gjorde at høyreekstremistene ble usikre og etterhvert trakk seg unna. De hadde møtt sin overmann i Jesus Kristus.

Reisen vår til Budapest bar uten tvil preg av at vi var rike turister i en storby. Vi bodde på Hostel, spiste middag på restaurant, reiste kollektivt med 24-timersturistbillett og besøkte alle store serverdigheter. Likevel er jeg overbevist om at denne turen også gjorde noe med våre hjerter. Å få reise sammen med «Israelsmissionens Unge» og møte menneskene i «Jews for Jesus» var med på å  vise oss fra R2S det at å gi evangeliet til det jødiske folk er vi mange om. Det var stor enhet blant oss. Dette gir håp for fortsatt Israelsmisjon i framtiden. Møtet med den brutale historien, tingenes tilstand for Jøder i dagens Ungarn og kanskje mest av alt møtene med mennesker som har lagt ned sine liv og tatt opp sine kors gjorde sterkt inntrykk på oss, gav oss del i Guds hjerte for Europa og Jøder og viste oss tydelig at Israelsmisjon er så utrolig mye mer enn falafel i Jerusalem og bading i Dødehavet.

Bestill Filmen om BridgeBuilders og/eller Brobyggere – mot alle odds.

Filmen om Bridgebuilders

I denne dokumentaren følger vi deltakerne i freds- og forsoningsprosjektet BridgeBuilders. Vi besøker flere av brobyggerne på hjemmebane i Midtøsten, og filmen gir et nært portrett av utvalgte deltakere og prosessen de går gjennom.

Møt palestinske Nasri som i utgangspunktet hatet jøder, og jødiske Adiel som i bønn ble overbevist om at hun måtte gjøre noe med sitt forhold til araberne. Bli kjent med Shaden som sliter med å finne sin identitet som palestinsk israeler, og David som har støtt på personlige dilemmaer i militæret.

Deltakerne står på hver sin side i konflikten, men troen på Jesus gir en plattform for fellesskap. La deg inspirere av unge mennesker som velger kjærlighetens og forsoningens vei i Midtøsten-konflikten.

Dokumentaren varer i 30 minutter og inneholder bonusmateriale og samtaleopplegg.

Brobyggere – mot alle odds

Hvordan kan konflikten i Midtøsten løses? Ved at flere heier på palestinerne? Eller på israelerne? Hjelper det om vi roper høyere? Eller bidrar det bare til å forsterke konflikten?

Dette er historien om brobyggerne. Unge israelere og palestinere som ønsker å forandre verden. De lever midt i konflikten. Har kjent den på kroppen siden de ble født. Offerrollen og fienderollen er definert. Likevel går de ikke utenom det vanskelige med et skulderklapp – de tar opp det vanskelige og møter de utfordringene som kommer. Temaene er mange og utfordrende: makt, frykt, identitet, konfliktløsning og forsoning. De lærer å lytte til hverandres historier og de blir grepet av det de hører. Unge nordmenn deltar også i denne prosessen. De blir berørt og lar seg involvere – Forsoning er ikke bare aktuelt i Midtøsten, men også noe vi trenger i vårt eget samfunn og vår egen hverdag.

I denne boken blir du kjent med noen av brobyggerne. Du får et innblikk i opplegget, både med aktivitetene de har underveis og noen av undervisningstemaene. Og du vil bli utfordret.

Bestill produktene her!