Mens den sedvanlige nordmann smører skiene og fyller sekken med appelsiner og kvikk lunsj, gjør 14 unge eventyrere seg klar til den store reisen. Noen er opptatt av mer enn ikke å få is i rubben. Påske er høysesong for return2sender, og i år sender vi både evangelister og brobyggere til det hellige land.

Etter et initiativ fra pastor Torkild Masvie har vi tilrettelagt for en spennende teamtur for unge folk fra Messiaskirken i Oslo/Bergen. Silje Kiil, Irina Pimonova, Amalie Ribe Øverby og Ole Andreas Birkedal skal få oppleve Israel på nært hold, og spesielt bli kjent med menighetslivet i Immanuelkiren i Tel Aviv. 1.-3.april drar teamet også på New Age festivalen Boombamela. Under ledelse av vår lokale partner Aaron Nathaniel skal de bringe lys og godt budskap inn i en ungdomskultur som søker etter mening gjennom all verdens substitutter for Sannheten.

27.mars-5.april går del II av freds- og forsoningsprosjektet Bridgebuilders av stabelen i Midtøsten. Høydepunktet er et fire dagers langt treff i Wadi Rum, Jordan. Etter den første samlingen i Norge ser de 10 israelske, 10 palestinske og 10 norske deltakerne frem til å møtes igjen. Vi er velsignet med en veldig fin gruppe deltaker, og mange av dem forteller om at prosjektet allerede har betydd en stor positiv forskjell personlig og i relasjoner til andre. Forsoningens under slutter ikke å forundre meg…

Lørdag 6.mars var de norske brobyggerne samlet i Oslo for en forberedelsesdag til påskens videre forsoningsprosess. Samme dag møttes de israelske og palestinske deltakerne i Beit Jala på Vestbredden for å stille seg inn på det som kommer. Fredag 12.mars hadde vi også en forsamling for teamet fra Messiaskirken. Vi føler oss klar for både det ene og det andre, men erkjenner at vi på begge fronter er helt overlatt til Herrens nåde, og at det verk som ble fullført en annen påske vedvarer.

Takk til alle dere som vil stå sammen med oss i bønn – Velsignet påske!

www.return2sender.no

Konflikten i Midtøsten kan fra en side minne om en idrettstevling. Folk kjøper Palestinaskjerf og Israel t-skjorter som supporterutstyr, og heier ensporet på sitt favorittlag med en upåklagelig innsats. Heia, heia!!! Resultatet er større avstand, steilere fronter og ekstraomganger.

Gjennom forsoningsprosjektet Bridgebuilders har jeg lært at en kristen kjærlighet til Israel og det jødiske folk ikke utelukker empati og omsorg for palestinerne og deres situasjon. Ja, langt mer enn dette – Jeg har erfart kjærlighet til mine palestinske trossøsken! Jesus gav sine disipler et nytt bud om å elske hverandre. Dette budet overstyrer alt for oss som er i Kristus.

Å jobbe for fred og forsoning med utgangspunkt i en av verdens sterkeste motsetningsforhold forutsetter en viss porsjon ydmykhet. Å fremme Kristi legemets synlige enhet i Midtøsten er heftige saker! I en hverdag som bærer preg av håpløshet, vitner vi om håp. Der mørke og motløshet rår, demonstrerer vi verdens lys og Guds fred, og der isolasjon og avstand er blitt normalen, forsoner Kristus jøde og hedning. (Ef.2:11ff)

Vi gleder oss over de enkeltpersoner og menigheter som har gitt og gir sin støtte til arbeidet med Bridgebuilders. Takk til dere som heier oss frem i bønn og givertjeneste. Heia, heia!!! Vi ser frem til sammen å høste gode resultater.

I Herren,
Johannes Kleppe
www.return2sender.no
www.bridgebuilders.no

Hvert år i slutten av mai – begynnelsen av juni, må jeg lære mobilen min å skrive grilling. Ordet finnes nemlig ikke i telefonens ordliste, og en lang norsk vinter klarer åpenbart gang på gang å viske ut dette ordet som er så uatskillelig knyttet til sommeren.

R2S feiret sommeren med grilling i Frognerparken. I en tid med inflasjon i sommeravslutninger sparket vi i gang den lyse årstiden med en sosial markering for vårt nettverk i hovedstaden. Det ble en strålende sommeraften!

30.juni-6.juli er R2S igjen på plass på Norges største kristne ungdomsfestival. Erfaringsmessig blir vår stand hyppig besøkt, og vi utvider vår kontaktflate ved å presentere vår sak for nye ungdommer. Utover det å være et utstillingsvindu for return2sender, skal vårt område på 3x3m også være et hyggelig sted å oppsøke av sosiale grunner. Å ta sikte på å bli Skjærgårds koseligste stand forplikter…

Et annet høydepunkt, og et naturlig samlingssted for folk som er glad i Israel og misjon, er Sommerstevnet på Risøya 9.-13.juli. R2S gjør det vi kan for at dette tradisjonsrike arrangementet skal oppleves attraktivt også for den yngre garde i misjonsfamilien.

Det som er kult på Sommerstevnet, og for øvrig også på mange andre kristne stevner eller festivaler, er at når vi i felleskap setter Jesus i fokus og eksponerer oss for hans utfordrende ord – Da skjer det noe… Jeg opplever hvert fall at jeg får ny inspirasjon og at jeg lærer på ny å leve i og av Hans nåde. Det er rart hvordan vi glemmer... Tema for årets Sommerstevne er ”Han kommer!”. Det er sant det. Han er ikke fjern og langt unna. Han har gitt oss sitt løfte – Han er midt i blant oss og Han skal en dag komme i herlighet. Den dagen skal alle tvilens mørke skyer revne, og Guds nådesol skal gjennomstråle oss! Det kan vi virkelig feire sommeren!

I Herren,
Johannes

For ikke lenge siden kom jeg hjem fra R2S::Teamtur til Boombamelafestivalen under den jødiske påsken - Pesach. Det er nesten utrolig hva som tilbys på det åndelige torget på disse New Age festivalene i Israel... Hare Krishna, spåkoner, scientologi, kabbala og all slags åndelig krimskrams er like naturlige innslag i festivallandskapet som mannen som står i kiosken og selger juice og noe å bite i. Folk er tørste… Mennesket lever ikke av brød alene.

Boombamela arrangeres på Nitzanim Beach, mellom Ashkelon og Ashdod, og feiret i år sitt 10-års jubileum. Festivalen samlet mellom 20-30.000 deltakere, av dem veldig mange tenåringer. Dette året ble de messianske jødene nektet å leie standplass på festivalen for utdeling av kristen litteratur, og måtte nøye seg med å slå leir på campingområdet. Anti-misjonsorganisasjonen Yad L’achim hadde mobilisert sterkt for å motarbeide all den farlige påvirkningen som jødisk ungdom kunne bli eksponert for under festivalen. Trusselen hadde etter deres oppfatning en fellesnevner: Yeshua.

Vi slo leir sammen med folk fra det israelske bibelsselskapet, og etablerte på lovlig vis vår camp på festivalområdet. Vår leir var åpen og vi ble raskt venner med våre naboer. De kom ofte på besøk for å låne boksåpner og for å forsyne seg med drikke og mat som vi hadde plenty av. Når folk spurte hvem vi var, forklarte vi at vi var en meget sammensatt gjeng som hadde en ting felles: Troen på Yeshua. Andre dagen ble vi oppdaget. Yad L’achim hadde rekruttert volontører som spionerte på oss, og som drev en omfattende informasjonskampanje for å nøde alle om å ikke finne på å ha kontakt med oss.

Motstanden førte til at vi beveget oss ut på festivalområdet. Etter bibelsk modell gikk vi ut to og to, i bønn og forventing om at Gud skulle lede oss til mennesker som var åpne for å høre evangeliet. Vi ble mer og mer frimodige av å merke kraften i vårt vitnesbyrd.

Den siste dagen var dagen da splitter nye utgaver av joh.evangeliet skulle deles ut ute på parkeringsplassen. ”Verdens lys” stod det på omslaget, og mange var glade for å ta imot denne gratisboken. Vi regnet med at vi ikke kom til å bli plaget av våre ”venner” i og med at det var sabbat denne dagen – En måtte nemlig ta buss ut til parkeringsområdet, og ortodokse jøder skal ikke gjøre slikt på hviledagen. Men gjett hvem som dukket opp etter at det hadde gått noen timer!

De begynte sin motkampanje omtrent samtidig med at jeg skulle gå på mitt skift. Jeg hadde så vidt kommet skikkelig i siget da fire mannfolk flokket seg rundt meg og begynte å skjelle meg ut - ”Dere kommer her og forvirrer jødisk ungdom ved å dele ut slikt søppel!” En vakt med refleksvest freste mot meg og truet meg: ”Hadde ingen holdt meg igjen, så skulle jeg med glede ha knust alle beina i kroppen din.” Jeg fant ut at det ikke var noe håp om å føre en rasjonell dialog med disse karene. Det var en lite hyggelig opplevelse.

Frykten var en ting, men det jeg ble mest fylt av var en dyp sorg over hvor resistente det jødiske folk er for evangeliet om Jesus. Paulus skriver om forherdelse – Et forferdelig ord. Skal vi bare gi opp? Er det fånyttes det vi driver med? Min negative tankerekke ble avbrutt av en langt mer oppløftende visjon - Jeg så en demning briste, og jeg så for meg den dagen da den kollektive motstanden i Israel må gi etter for Guds kjærlighet i Jesus Kristus. Dagen da hele Israel skal bli frelst vil komme, og den er det vi står sammen i tjeneste for.

I Herren, Johannes Kleppe

Har du alltid vært opptatt av Israel og kirkens jødiske røtter? Jeg får dette spørsmålet av og til. Som misjonærbarn med oppvekst i det hellige land, skulle en vel tro at jeg var programforpliktet til å holde en høy Israel-faktor gjennom alle livets stadier.

De første årene i Norge handlet egentlig mye om å finne min egen tro. Jeg følte lenge ikke noe behov for å ta opp mine foreldres Israels engasjement. Men når jeg i dag ser tilbake, så ser jeg at jeg har både bevart og gjenoppdaget kjærligheten til landet og folket.

Det var særlig gjennom kristendomsstudiet at jeg virkelig oppdaget hvor sterkt vår tro er knyttet til det jødiske folk. Vi lærte om de ulike jødiske grupperingene som fantes på Jesus sin tid, og jeg kunne legge ut i det vide og brede om fariseerne, saddukeerne og andre grupperinger. Det var da at det virkelig sank inn i meg at Jesus-bevegelsen også var jødisk.

Jesus var jøde. De første disiplene til Jesus var jøder. De første som delte budskapet om Jesus med andre folkeslag var jøder. Det tok en stund før også lille meg kom inn i denne sammenhengen, men i dag er jeg glad for at jeg har oppdaget mine røtter og funnet min identitet i den store sammenhengen.

Jeg vet faktisk ikke om noe bedre virkemiddel enn et påskemåltid i jødisk-kristen tradisjon for å åpne folks øyne for den store frelseshistorien, og for å komme i kontakt med våre jødiske røter. Ta min anbefaling!