Jeg har tenkt at jeg har hatt rimelig kontroll på de ulike partene og deres standpunkt, men likevel må jeg innrømme at jeg gjennom deler av uken følte meg litt missplassert i denne sammenhengen. Hvilken rolle hadde egentlig vi fra Norge? Hva skulle vi bidra med? Ikke følte jeg at vi hadde tilstrekkelig kunnskap om konflikten historisk sett, men enda mindre om de teologiske fundamentene som begge partene forfekter. Det var nesten litt flaut å få innsikt i hvor lite kunnskap vi faktisk satt med.
Av: Gjermund Øystese
Må de alle være ett:
20 Jeg ber ikke bare for dem, men også for dem som gjennom deres ord kommer til tro på meg. 21 Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg. 22 Den herligheten du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, slik vi er ett: 23 jeg i dem og du i meg, så de helt og fullt kan være ett. Da skal verden skjønne at du har sendt meg, og at du elsker dem slik du har elsket meg.
- Joh 17:20-23
Å kunne mye, men kunne forstå lite.
I august var jeg så heldig å få være med på bridgebuilders sin samling i Norge. Dette var altså den første samlingen med deltakerne fra Palestina og Israel. Gjennom uken fikk vi først undervisning i kommunikasjon og aktiv lytting, før det gikk mer på forståelse av midtøstenkonflikten; både historisk og teologisk.
Jeg har studert i Israel i to somrer, og blant annet skrevet bacheloroppgave om opprettelsen av staten Israel. Jeg har tenkt at jeg har hatt rimelig kontroll på de ulike partene og deres standpunkt, men likevel må jeg innrømme at jeg gjennom deler av uken følte meg litt missplassert i denne sammenhengen. Hvilken rolle hadde egentlig vi fra Norge? Hva skulle vi bidra med? Ikke følte jeg at vi hadde tilstrekkelig kunnskap om konflikten historisk sett, men enda mindre om de teologiske fundamentene som begge partene forfekter. Det var nesten litt flaut å få innsikt i hvor lite kunnskap vi faktisk satt med.
To sterke møter.
Den siste kvelden ble jeg stående med en av deltakerne fra Vestbredden. Han fortalte meg om hvordan han hadde satt hjemme hos seg selv og opplevde at en kule kom gjennom veggen bare 20 cm foran han. Der og da kunne livet hans vært ferdig. Videre fortalte han om hvordan flere av hans familiemedlemmer hadde blitt drept av israelske soldater. Så sa han til meg med tårer i øynene: ”Hva kan jeg gjøre? Jeg sitter fast i en konflikt som preger hele hverdagen. Jeg har ikke noen mulighet for å dra derfra. Hva skal jeg gjøre?” Jeg sa til ham: ”Ja, eg skjønner at dette er veldig vanskelig for deg.” Så sa han: ”Vet du, du har ingen anelse om hva det vil si å være i en væpnet konflikt.” Dette gjorde meg svært ydmyk. Hele uken hadde jeg sagt når slike ting kom opp at, ”.. ja, jeg forstår..”. Men, jeg innså der og da at jeg faktisk ikke har noe grunnlag til å hverken forstå eller vite hva de går gjennom. Jeg ble veldig beveget av dette, men sa tilslutt til han: ”Vet du, det har du helt rett i. Jeg har ingen som helst anelse om hva du går gjennom.”
Jeg fikk også samme følelse når jeg snakket med en av israelerne på bridgebuilders som hadde vært fotsoldat på Gaza. Han fortalte om alle dilemmaene han støtte på som kristen. Han ønsket ikke å drepe, men hadde samtidig sine ordrer fra høyere hold. Han fortalte meg om episoder hvor unge palestinske gutter kom og kastet stein på han. Der andre soldater hadde skutt mot disse guttene, valgte han å ”vende det andre kinnet til”. Medsoldatene hans ville gi guttene juling, men takket være han ble guttene ”bare” innbrakt. De fikk vann og mat og ble løslatt dagen etterpå. Tenk hva som hadde skjedd dersom han som troende messiansk jøde ikke var der? Dette var daglige dilemmaer for han, og jeg hadde ingen anelse om hvordan dette oppleves for han. Så hva er det jeg prøver å si med disse eksemplene?
Gjennom lag på lag med konflikter
Det er utfordringer på begge sider. Enormt tunge aspekter som vi ikke har noen mulighet for å forstå, og det kan virke så utrolig fastlåst og håpløst. En konflikt med mange konflikter på kryss og tvers; etniske konflikter, familiære konflikter, religiøse konflikter, ressurskonflikt, osv. Lag på lag med konflikter gjennom tre generasjoner. Hvordan skal man løse noe slikt?
Håpet kom til syne når jeg observerte hvordan enheten i Jesus fikk disse ungdommene fra Palestina og Israel til å komme sammen i tilbedelse av vår frelser under bridgebuildersprogrammet. Å se hvordan de gikk fra hat og skepsis til forbrødring og gjensidig forståelse i løpet av bare syv dager. Det var det ingen andre enn Jesus som kunne fått til. Enhet ligger så nært Jesu hjerte. Han er fredsfyrsten. Han skaper forsoning mellom fiender. Løser fanger som har stått fast i lenker. Setter oss fri til å elske våre fiender.
Det ble veldig tydelig for meg gjennom denne uken at vi har med en levende Gud å gjøre. En levende Gud som kom ned til oss, tok bolig blant oss, led og døde for våre synder, stod opp igjen og overvant døden for å gi oss evig frihet.
Jeg tror på Jesus, verdens frelser, som gir håp for Midtøsten.
Foto: Gjermund Øystese Photography og GaneshFoto
