Det er morgen. Vekkerklokka prøver febrilsk å få deg på beina der den hopper bort over nattbordet. Du griper om den og stryker den over den flate magen for å få roet den ned. Tro det eller ei, men denne potensielt halvvulgære ingressen skal geleide deg inn i en andakt om tro og tvil.

En av mine favorittdeler av dagen kommer etter at en våkner, nemlig kaffekoppen. Hverdagens mirakel inntreffer i det en heller det sorte gull i munnen, og brått forvandles enhver introvert og morgentrett til den mest joviale personen innenfor Riksgrensen. I tillegg åpnes perspektivet og en får overskudd til å ta inn omgivelsene. Det er utrolig hvor mye en kan observere når en sitter med en kopp kaffe i hånden og ser ut vinduet. Det å ta seg tid til å sitte stille og prosessere inntrykk er svært givende. Selv har jeg løst alt fra hva jeg skal lage til middag, til hvilken problemstilling jeg skal ha for masteroppgaven over en kopp kaffe. Men hva er det med den stille stunden med kaffekoppen som er så utrolig kraftfullt? Hva er kaffens hemmelighet?

Jeg tror mye av hemmeligheten ligger i dens potensiale til å skape tid og rom. All tid blir liksom tilgjengelig når en setter seg ned med en kopp kaffe, og plutselig åpner det seg helt nye rom for tankene å stige inn i. Kaffe gir en rom til å stoppe opp og prosessere inntrykk. Men hva har det med tro og tvil å gjøre?

I det siste har jeg fundert mye omkring forholdet mellom tro og tvil (noe du kan lese mer om her). I den prosessen har jeg blitt mer og mer trygg på hvor givende det er å ta seg tid til å bearbeide inntrykk. Jeg har brukt mye tid på å forstå tvilen i min troshistorie, noe som har vært utfordrende. Noe av grunnen til det er at tvilen har vær påtrengende i mitt liv. Jeg har hatt vanskeligheter med bibelske absolutter og ubestridelige sannheter fordi det alltid har eksistert en usikkerhet tilknyttet den eksistensielle troen. Samtidig har også de sterkeste opplevelsene av Gud vært tilknyttet tvilen i en eller annen form. Det førte til at jeg tvilte på hvorvidt min troshistorie bare var en historie, selv om jeg hadde tillit til at Gud er den Han sier Han er.

Etter hvert har jeg oppdaget at tro og tvil er så nært knyttet sammen at de ikke kan sees på som konkurrerende størrelser. De er heller to aspekter ved menneskets væren som danner grunnlaget for at vi kan velge en kristen tro i tillit og trofasthet. Jeg lærte å forstå tvilens trosuttrykk. Det har ledet meg til en enorm trygghet i troen, og det har satt meg i stand til å kunne utforske mer av den og hva den innebærer. Istedenfor å holde tvilen på avstand, tar jeg den ofte med meg til kaffebordet for å lytte og forstå den. Og over kaffekoppen ser jeg mer og mer av tvilens trosuttrykk, og hvordan den gang på gang skaper begeistring og undring over troens kompleksitet og dens mirakler.

Så neste gang du setter deg ned med en kopp kaffe, i irritasjon over mobilen som ble febrilsk så alt for tidlig, så inviter gjerne tvilen til en samtale. Ikke slokk lyset og lås døra, men inviter tvilen inn. Lytt, rådslå og still spørsmål. Du kan fort bli overrasket over hvor sterk tro som kan ligge gjemt i tvilen.

Månedens Andakt er skrevet av Kristoffer Eknes, Informasjonskonsulent i return2sender.