Har du hørt om ordet parrheisa? Kanskje ikke, men disiplene fikk erfare dets to betydninger. Og det kan du også!

En av de særegne egenskapene blant de kristne i Det nye testamentet er en holdning, en måte å posisjonere seg i forhold til Gud og mennesker. Denne holdningen betegnes av det greske ordet «parrheisa», som betyr åpenhet.

Dette ordet er brukt i apostelens gjerninger for å beskrive det nye motet Jesu disipler oppnådde etter at de mottok den Hellige Ånds gave. De samme menneskene som tidligere hadde bodd i skjul etter Jesus død, i frykt for de jødiske lederne, kom plutselig til å snakke i Jesu navn og begynte å forkynne til folkemengdene. De var ikke lenger redd for å trosse forbud og sosiale tabuer. De var full av mot da de ble dratt foran dommere, til stor overraskelse for alle rundt dem.

«Da de så Peter og Johannes dristighet og innså at de var uutdannede og vanlige menn, ble de forbløffet og anerkjent dem som følgesvenner av Jesus», Apg. 4.13

Men parrheisa beskriver også hvordan de kristne nærmet seg Faderen. Hvordan de snakket og ba til Gud. Det er vanskelig for oss å forestille hvor utenkelig det var i en samtid hvor Gud var utilgjengelig og hellig. Men disiplene kunne plutselig nærme seg Gud. De kunne snakke med ham direkte, trygt og fritt. Som et barn snakker med sin far.

Kristendommen nådde mennesker gjennom evangeliet. Evangeliets budskap gav mennesker frihet. Frihet fra moderatorer som kunne bruke deres posisjon som et maktinstrument. Frihet fra mangfoldet av koder og regler som ble lagt på folks skuldre under påskudd av at disse sikret tryggheten deres i forhandlinger med guddommelighetene. Fremfor alt brøt det frihet fra lyst, angst og frykt i deres forhold til Gud. Herren er ånden, og hvor Herrens Ånd er, er det frihet.

Siden da har vi et håp, som gjør at vi kan handle med et stort mot. Faderens kjærlighet har utryddet frykt: «Det er ingen frykt i kjærlighet, men fullkommen kjærlighet kaster frykten» Joh 4.18  Vi stoler nå på Gud som Fader, og vi har fri tilgang til ham i dristighet og tillit

Dette er helt rått! Vår situasjon i dag er ikke veldig ulik den som var i Jesus sin tid. Derfor må vi søke åpenbaringen som disiplene fikk. Gå ut og vær dristige. Fortell mennesker om den eneste Gud som kan sette deg fri i fra frykt, avhengighet og skam. Han som viser deg hva fullkommen kjærlighet er! La dette bli vårt motto, og vår bønn for at vi skal få den samme dristigheten disiplene hadde!

Andreas Skjelde er Student v/NHH, leder av Bergen Kristne Studentlag (NKSS) og vikar som Tenåringsleder i Salem Bergen (NLM).