Månedens andakt av Andreas
Engasjert i return2sender
For noen år siden da jeg jobbet som elektrikerassistent kjørte jeg rundt med forskjellige elektrikere og fikset trafikklys eller veglys alt etter hvem som hadde behov for assistanse. En av ukene skulle jeg bli med en kollega på nattskift og vi skulle vedlikeholde en del vegbelysning utenfor Bergen der jeg bodde. Jeg grudde meg litt for jeg visste at kollegaen min og jeg ikke var verdens beste match. Han er ganske rotete, jeg er nokså ryddig. Han elsker biler og kjører bare BMW, mine biler har så langt vært Opel, Lada og Skoda. Vi er kort sagt forskjellige.
Da jeg satte meg ved siden av han i varebilen kjente jeg umiddelbart en sterk stank. Vi begynte å kjøre og jeg klarte så vidt å la være å si noe. Etter noen minutter var min kollega den første som kommenterte stanken. “Jeg lurer på hva den lukten er. Den har vært sånn i noen dager nå,” sa han før han satte viftene på fullt og spylte frontruta med spylervæske. Da vi kom frem til arbeidsstedet, stoppet vi bilen og gikk bak for å hente verktøy. Da slo lukten mot oss fra den åpne skyvedøren. Bak i bilen var det verktøy, verktøyskrin, arbeidsklær, materialer og rester av materiell fra tidligere jobber som skulle kastes. Det var et kaos og man kunne ikke se gulvet på varebilen noen steder. Som sagt er han ganske rotete. Vi fant likevel det vi trengte og startet på jobben. Et skift gikk, og neste skift kom. Neste dag var lukten der også, og neste dag og neste dag. Den siste dagen (natta) i uka vi møttes for å jobbe sammen, begynte lukten å bli helt uutholdelig. Jeg spurte om det kanskje kunne være noe søppel i bilen, men min kollega mente at det var det ikke og sa at han hadde hørt om andre som hadde hatt rotter i motoren og lurte på om det kunne være årsaken.
Siden det var ukeslutt og vi ble ferdig med jobben litt før skiftet var over bestemte vi oss for å rydde bilen. Etter en god halvtime med rydding og vasking kunne vi endelig se noe av bunnen og jeg fant en pose med noen gamle vaskefiller som skulle kastes. Da jeg tok i den slo stanken mot meg og jeg brakk meg nesten. Det viste seg at min kollega uka før hadde hatt varm kylling til lunsj og lagt fra seg restene i en pose med gamle vaskefiller. Stanken kom fra den råtnende kyllingen.
I over en uke luktet det i bilen til kollegaen min. Jeg merket det helt fra begynnelsen av, men jeg sa ikke noe. Kollegaen min tok det opp først, men verken jeg eller han hadde tid eller lyst til å rydde bilen, eller vi trodde lukten kom fra et annet sted.
Noen ganger har jeg det sånn i livet mitt med Jesus også. Jeg har syndet og gjort noe jeg ikke skulle gjort mot noen rundt meg og så glemt av det. Synd er slik at desto lenger det ligger uoppgjort desto mer lukter det og det er lett å finne unnsyldninger for å ikke gjøre opp, enten fremfor Gud eller i møte med medmennesker jeg vet jeg har såret og syndet mot.
Dersom du venter med å gjøre opp, vil det på et eller annet tidspunkt begynne å lukte av livet ditt også. Etter en stund vil du gå helt bort fra Gud og du vil kjenne en stank du ikke helt vet hvor kommer fra.
I en travel hverdag er det viktig å ta noen pauser og gjøre opp status; er det noen områder av mitt liv det lukter av eller det kan begynne å lukte av snart? Hvis svaret er ja vil jeg ordne opp i de situasjonenen med en gang. Det holder at du kommer til Jesus med det og han vil i sin kjærlighet gi deg nåde til å leve det livet du ønsker å leve.
