Månedens andakt og bilete av
Gerd Elise Rebbestad, volontør i Israel
Volontørlivet i Israel er både utfordrende, spennende og lærerikt. Som tidligere Drottningborgelev, har jeg nå gått ut av min trygge borgentilværelse, til et sammensurium av ulike språk, religioner, kulturer og normer. Her får jeg oppleve høytider jeg ikke har feiret i Norge før. I løpet av ti måneder vil jeg nok til å sitte igjen med mange nye erfaringer og inntrykk, som jeg vil ta med meg videre i livet. På nesten fire måneder i landet har jeg fått et lite innblikk i jødenes høytider og tradisjoner, deriblant Rosh HaShanah, Yom Kippur og Sukkot.
I oktober feiret vi Løvhyttefesten, eller ‘’Sukkot’’, som er en påminnelse om de 40 årene med vandring i ørkenen. Etter at Moses mottok de ti bud, ble han også bedt om å lage en helligdom, nemlig tabernaklet, derav navnet ‘’Fiest of Tabernacles’’, på engelsk. I 3 Mos 23, står det om Herrens høytider, og at løvhyttefesten skal bli feiret i sju dager den sjuende måneden, når grøden samles inn i landet.
‘’Den første dagen skal dere ta frukt av edle trær, palmeblad, greiner av løvtrær og av piletrær ved bekkene, og dere skal glede dere i sju dager for HERREN deres Guds ansikt’’, (v. 40).
Under ørkenvandringen levde israelittene i løvhytter, som var svake. De kunne ikke beskytte sine eiere dersom Herren ikke vernet dem for nedbør, vind og hete. Løvhyttene som blir bygget i dag symboliserer at Gud alltid har bevart det jødiske folk – gjennom historiske, men også dagsaktuelle situasjoner. En slik ‘’sukka’’ skal ha tre vegger og et tak av grener. De skal være ordnet slik at man kan se stjernene gjennom, og derfor minnes om Guds omsorg under vandringen i ørkenen. Det er også vanlig å invitere gjester til hytten. Når man tror på Jesus får løvhyttefesten en slags ekstra dimensjon. I regi av Beit Eliahu har vi hatt flere feiringer, og ekstra mange har kommet til gudstjeneste.
På både gudstjenesten og på en avskjedsfest i Ebenezerhjemmets volontørleilighet hørte jeg for første gang om de fire slag vekster. På gudstjenesten i Beit Eliahu ble de fremvist ved et artig dukketeater, og i volontørleiligheten var det Johnny Khoury, bestyrer på Ebenezerhjemmet, som fortalte. Disse fire vekstene representerer alle menneskene i Israel. Vi begynner med pilekvisten, på hebraisk ‘’arava’’, som ikke har noen lukt eller smak. Den representerer mennesker som er uten Toraen, altså Guds ord, og som derfor også er uten gode gjerninger. Dette er situasjonen som blir beskrevet i Jes 5:7:
‘’For vingården til Herren over hærskarene, det er Israels hus, og menneskene i Juda er hans kjæreste hage. Han ventet rett, men se, det kom blod, rettferd, men se, det kom skrik!’’
Nummer to er en myrtelkvist, eller ‘’hadas’’, som har smak, men er uten lukt. Den representerer mennesker som er uten Toraen, men som likevel gjør gode gjerninger! Så kommer jo spørsmålet: hva betyr disse gode gjerningene i Guds øyne? Svaret finner vi i Hebr 11:6, hvor det står:
‘’Uten tro er det umulig å være til glede for Gud. For den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham’’.
Det tredje slaget er en palmegrein, eller ‘’lulav’’, som har lukt, men mangler smak. Disse menneskene er som en lovende frukt. De har gode kunnskaper om Toraen, men holder det for seg selv, og gjør altså ikke gode gjerninger. ‘’Hva hjelper det, søsken, om noen sier at han har tro, når han ikke har gjerninger? Kan vel troen frelse ham? Sett at en bror eller søster ikke har klær og mangler mat for dagen, og en av dere sier til dem: ‘’Gå i fred, hold dere varme og spis dere mette’’ – hva hjelper det, dersom dere ikke gir dem det kroppen trenger? Slik er det også med troen: i seg selv, uten gjerninger, er den død’’, (Jak 2:14-17). I 1 Kor 3:11-14 leser vi også om at det arbeidet hver enkelt har gjort, skal vise seg en gang. Den dagen åpenbarer seg med ild, som skal prøve ut hvordan den enkeltes verk er.
Til slutt har vi en sitrusfrukt kalt ‘’etrog’’. Den har både smak og lukt, og symboliserer perfeksjon! Denne personen har kunnskaper om Toraen, og gjør gode gjerninger. Ef 2:10: ‘’For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem’’. Vi finner flere ord om dette i Kol 4:6 og Tit 3:8. I 3 Mos 19:32 står det: ‘’Du skal reise deg for de grå hår og vise de gamle ære. Du skal frykte din Gud. Jeg er Herren’’. Ordet ære på hebraisk kommer fra roten av skjønnhet eller prakt, som er navnet på sitrusfrukten. Altså, når vi viser de eldre ære gir vi de skjønnhet, og viser ikke bare at man har Guds ord, men man demonstrerer frukten ved å ære våre foreldre og eldre! Det er dette de gjør på Ebenezerhjemmet.
Jeg synes dette er en viktig høytid, og har hatt stor glede av å feire den her i Israel. I Sakarja 14:16, får vi vite at dette ikke bare er en fest for jøder, men en fest som alle nasjoner kan ta del i:
«Da skal de som er igjen av alle folkeslagene som kom mot Jerusalem, år etter år dra opp for å tilbe kongen, HERREN over hærskarene, og for å feire løvhyttefesten’’.
Akkurat som oliventreet, fikentreet og vintreet i Dom 9:8-13, trenger vi å holde på gavene våre og søke etter å tjene andre og prise Gud, og ikke søke etter å herske over andre mennesker. Løvhyttefesten påminner oss om Guds perfekte omsorg og løfter, og vår skjøre forgjengelighet. Men også at vi løfter blikket mot en horisont hvor Guds store løfter vil komme tilbake en dag.
