Sommeren er en tid hvor det er lett å ”glemme” å gå på møter. Menigheter tar ferie. Kveldene blir seine og andaktslivet lider under søvnen umiddelbart etter ordene ”Fader vår… zzzzz” Sommeren frister oss med aktiviteter fra morgen til kveld, det store samtaleemnet er været og grillmaten. Tendensene hos meg er at sommeren ikke bare er en ferie fra skole og arbeid, men også fra andakt- og bønnelivet.
Kameler kan gå dagevis uten å drikke vann i ørkenen. De kan drikke vann ved en oase og livnære seg på dette i flere dagsmarsjer gjennom ørkenen. En kristen er på ingen måte en kamel.
For å livnære oss som kristne, trenger vi stadig vekk å høre Guds ord. Også i ferien. 30 grader og blå himmel kan gi en brun kropp, men ikke frelsesvisshet.
Kvinnen ved brønnen (Joh 4) fikk høre dette i andre ord av Mesteren selv: ”Den som drikk av dette vatnet, blir tørst att. Men den som drikk av det vatnet eg vil gje, skal aldri meir tørsta. For det vatnet eg vil gje, blir ei kjelde i han med vatn som bryt fram og gjev evig liv” (Joh 4,13-14).
Vi er ikke kalt til å være kamelkristne. Vi er kalt til å oppsøke det levende vannet, også i ferien.
Kvinnen ved brønnen reagerte på en eksemplarisk måte. Hun kom for å hente vann, men gikk hjem uten vannkrukka (Joh 4,28). Hva skulle hun med den når hun nå hadde det levende vann? Hun ble heller en levende kilde og gikk for å fortelle.
Søk først Guds rike… også om sommeren.
