Gud har gitt oss en hjerne til å lære, tenke, reflektere, huske, forstå og mye mer. Men det er ikke alt vi kan forklare og forstå. Som et mysterium for eksempel.
Det er allerede et par uker siden BridgeBuilders gikk av stabelen. Et av mine høydepunkt var nattverdsgudstjenesten vi hadde kun for BB deltakerne i Strand kirke. Sjeldent har jeg opplevd så sterkt at Den Hellige Ånd preget prekenen min. Et av mine poeng var følgende: vi som tror på den treenige Gud er ett, vi er en enhet. Du kan like det eller ikke. Det er fakta. Og det er et mysterium.
Hvordan kan du forklare at du kjenner et sterkere bånd til noen du nettopp har møtt enn til naboen din? Ganske umulig. Det kalles enhet. Et mysterium som vi ikke kan forklare fullt ut. Men vi kan erfare det og akseptere det. Vi merker det særlig når vi ber sammen med andre, vi gjenkjenner at de har en relasjon til Gud vår Far og blir knyttet sammen som søsken.
Hvordan ville kirken se ut om vi levde som en enhet – ikke i enighet men som ett? Hvis Guds kjærlighet fikk prege alle troende til å rekke ut en hånd, elske hverandre og fokusere på det som samler i stedet for det som splitter?
Det ville vært vakkert. Og jeg har sett bruddstykker av det. På BridgeBuilders i sommer.
Jeg så hvordan deltakerne ville bli kjent med den andre siden, kjent med deres versjon av historien. Selv om det var utfordrende å høre på. Fellesskapet bar preg av sjelden godhet og omsorg for hverandre på tross av uenighetene seg i mellom. Jeg tror vi alle ønsket å se andre mennesker slik Jesus ser oss.
Eller som en av deltakerne sa: BridgeBuilders er et levende vitnesbyrd på enheten vi har i Jesus Kristus. Vi er ett. Det er fakta og det er et mysterium.
PS! Det er vel verdt å nevne det største mysterium av dem alle er at vi kan kalles Guds barn og be til Jesus – rett og slett ha en relasjon til verdens skaper!
