Av: Kristoffer Eknes
Det nærmer seg jul, og i år som i fjor har jeg laget meg en ønskeliste. Egentlig så tenker jeg ikke noe på den lista, i hvert fall ikke før noen i familien sier at de skal en tur å handle julegaver. I år slet jeg virkelig med å formulere noen ord, men jeg greide å skrive ned ”tjukke lester”(ullsokker), gavekort(jeg aner ikke hva jeg ønsker meg) og ”en geit i Afrika”(jeg burde ønsket meg en takstein til Immanuelkirken). Uansett var nok alt et uttrykk for at jeg har mange ting allerede, og at det ikke plass til noe særlig mer.
Men denne lista gav meg likevel noe å tenke på. Hva er det jeg egentlig ønsker meg? Jeg kom frem til at når det gjelder ”ting”, så har jeg mer enn nok. Og ja, jeg fikk det obligatoriske ”aha-øyeblikket” der jeg fikk en trang til å gi noe til mennesker som hadde mindre. Derfor ønsket jeg meg en geit i Afrika. Men ønskelista viste meg noe annet. Jeg ønsker meg faktisk noe som jeg vil ha selv.
I det siste har jeg lekt litt med tanken om å lære meg fransk. Det er mange grunner til det. Den ene er at jeg gjerne kunne tenkt meg å kunne kommunisere med flere mennesker på deres premisser. Men så slo det meg, det handler ikke bare om et nasjonalt/internasjonalt språk, men det handler om de premissene en har for å kunne overbringe informasjon til et annet individ. To personer kan snakke samme språk, men likevel ikke forstå hva den andre prøver å si. Ta for eksempel Gary Chapmans bok, ”Kjærlighetens 5 språk”. Der viser han veldig godt hvordan mennesker kan uttrykke kjærlighet på forskjellige måter, men at en ikke oppfatter den andres kjærlighetserklæring på grunn av ulike kjærlighetsspråk.
Dette tror jeg også gjelder oss som kristne. Vi har ofte et innarbeidet språk som innenfor det samme miljøet gir mening og gjerne også en større mening enn alternative ord. Men utenfor dette miljøet vil det ikke gi mening, og kanskje hjelper det ikke at du bytter ut ordene med mer moderne og hverdagslige ord. Dette kan nok kanskje gjelde Bibelen også. Personlig er det mye jeg ikke hadde fått med meg i Bibelen hvis det ikke var for at andre viste meg det. Og egentlig gjelder det Bibelen i seg selv også. Hvis det ikke var for at folk viste meg hvordan å slå opp i de ulike bøkene og pekte på hva det ville bety i mitt liv og ikke minst viste at det var mulig å etterstrebe/oppnå Bibelens idealer, da tror jeg at jeg ikke hadde brydd meg med denne helt unike boka. Men vet du hva!? Noen viste meg alt dette, og det har fått enorm betydning for mitt liv med Jesus.
Da jeg var volontør i Immanuelkirken var det en som sa til meg; ”we ought to be the Bible”. Senere har jeg også hørt sitatet ” You may be the only Bible some people read”. For meg er dette sitater som setter det hele i perspektiv. Du og jeg er Bibler som gjennom våre språk formidler Guds ord. Enten det er gjennom lyder og ord eller handling og holdning. Vi formidler Guds budskap til menneske. Vi er ikke alltid de beste reviderte utgavene, men vi videreformidler Guds Ord. Det jeg ønsker meg til jul er et språk som ikke bare taler til flere, men et språk som i større grad evner å oppfatte Guds fulle budskap. Hva ønsker du deg til jul?
