Her kommer en kort innføring.
Rosh HaShana
Rosh HaShana er jødisk nyttårsfeiring. Men nyttår, er ikke det i januar da? Jo, etter den Gregorianske kalenderen så, men ikke den jødiske. Jødisk nyttår finner sted de to første dagene av måneden Tishrei som i år falt på 5.-6. september. Tradisjonen sier at dette var dagen Adam og Eva ble skapt. Etter jødisk kalender er vi nå i år 5774. Som forberedelse til høytidene som kommer på rams utover høsten brukes gjerne bønner om tilgivelse. I disse dager åpner Gud sine bøker for å skrive inn menneskene til dom og mange er oppe mellom midnatt og daggry for å gå til synagogene eller Klagemuren for å be. På selve dagen serveres eplebåter dyppet i honning med håp om et søtt nytt år.
Yom Kippur
Yom Kippur er dagen hvor alt står stille. Ingen biler, ingen trikk, ingen buss. Alle jøder – både mer og mindre religiøse faster fra mat og drikke et helt døgn. Synagogene holder gudstjenester og mange tilbringer store deler av dagen der fram til fasten brytes utpå kvelden. Etter at Gud har åpnet sine bøker og startet eksamineringen på Rosh HaShana vil bøkene nå bli lukket og noen ser denne dagen som siste mulighet til å omvende seg.
Sukkot
Eller løvhyttefesten som den ofte blir kalt på norsk, feires til minne om vandringen Israelsfolket hadde i Egypt, men er også en markering av innhøstingen. Det er en takknemlighetens høytid – takknemlighet for at Gud passet på folket på vandring, og for grøden som nå samles inn. Alle som har mulighet til det lager hytter dekt av løvgrener i hagen, på balkongen eller på taket, mange av barna tilbringer også nettene der. Sukkot feires på den femtende dagen av måneden Tishrei, som i år er 19. september, og varer i sju dager. Tradisjonen går tilbake til 3. Mosebok og Guds befaling om at Moses og folket skulle feire på denne måten. Vi kan lese i Johannes 7 at også Jesus deltok på løvhyttefesten. Hva gjorde så Jesus på løvhyttefesten? Klikk deg videre og finn det ut!
