Han var født i en Jesustroende familie, i Argentina. Med troende foreldre fikk han «det kristne» inn med morsmelka. Kanskje var det derfor han løftet hånda som treåring og ville gjøre som de andre – gi livet sitt til Jesus. Men i tenårene begynte han å sette spørsmålstegn ved troa si. Familien flytta til Israel og han lurte på hvorfor det var så «normalt» å tro på Jesus, for det opplevdes normalt for David. Det gode var at spørsmålene ga han en ny forståelse av hvem Gud er – ikke bare den kunnskapen han satt inne med fra før, men en ny innsikt i hvem Jesus var for han.
Det var helt til han begynte militærtjenesten. Det ble noen år hvor han holdt seg borte fra Gud – ja, til og med prøvde å slette tidligere minner fra livet med han. Men på et eller annet punkt etter at David var ferdig med militærtjenesten så «var Gud der». Gud kalte han tilbake til seg. Han viste David hvor han hadde vært gjennom tida i militæret. Og han «var overalt»! «Der det var fare var han for å beskytte meg, der jeg trodde jeg var lengst borte fra Gud var han nær og venta på meg. Venta på å kunne kalle meg tilbake med navn.»
Etter militærtjenesten hadde David en periode med anger og han bestemte seg for å vende tilbake til Gud. Gud kalte han til tjeneste for seg. Og David skjønte han han fulgte Gud ikke bare utifra det han lærte om å tro da han var liten, men utifra det han hadde lært om hva Gud betyr for han. Den utfordringa vil David sende videre: «Tør å stille vanskelige spørsmål. Jeg tror det er mange som vokser opp og lærer mye om det familien tror på – og tenker at «det er det». Men hvis du søker Gud, prøver å finne ut hva Jesus betyr for deg, og spesielt hvem personen Jesus er… Så vil du få en helt ny forståelse av hans person. Jesus er ikke bare for alle andre, men for deg.»
Dette vitnesbyrdet er hentet fra www.jewsforjesus.org.
