I skrivande stund har me nettopp hatt ei helg stappfull av julebakst, adventskrans, og julesongar. Jula er virkelig rett rundt hjørnet, sjølv om me har hatt verken haust eller vinter her i Tel Aviv. Det gjer at julestemning lar vente på seg, men me gjer alt for at den skal ha ein moglegheit til å tvinge seg gjennom.  Det er mange ting som skjer her i Jaffa, Tel Aviv og eg vil gjerne gje deg eit kort innblikk i det som okkuperer min kvardag i tanke, ord og gjerning.

Dei siste 2 månadane har me verkeleg fått fart på rutiner og arbeid her i kyrkja. Oppgåvene våre er fordelt, og rettningslinjene vert klårare for kvar dag som går. Det er godt og ha eit lite innslag av rutine, for kvardagen består mest av nye oppdagingar, arbeidsoppgåver, utfordringar og velsigningar. Det passer meg forøvrig bra. For min del, er det endå eit år til å verte betre kjent med styrker og svakheitar hjå ein sjølve.

Av rutinearbeid er det kyrkjetenar, vertskap, data/projektor, «young adults», «kids club», «biblestudy» mm, som preger oppholdet her. Men me har òg vore på besøk til andre arbeid me kan engasjere oss i, type: gateevangelisering, kvileheim, «jews for Jesus» mm. Så det er nok å velgje i.

Israels åndelige-miljø er forøvrig ein fryd å leve i. Det er eit veldig tøft/usensurert miljø og lite med tall og statestikker å vise til. Men det er jo akkurat det som er så fint. Me er så heldige i vår menighet at det kommer nokre forespørsler om kven Yeshua er ol. Det er jo fantastisk, og det er det heile Immanuelkirken, Israelsmisjonen og return2sender handler om! Å føre mennesker til Jesus. I skrivande stund er presten reist med nokre fra menigheten for å døype eit nytt medlem. Det er fantastisk, og gjer heile året i Israel meining.

I Jula er det mange sanger som får spillerom i min tanke. Men det er ein som har peika seg ut som favoritt. «Mary, did you know» av Mark Lowry og Buddy Greene er vel den første julesangen som virkelig viste meg litt av det som skjedde i Jula. Sangen er jo egentleg eit stort spørsmål til Maria og samtidig er stadfestelse av kven ho(og me) eigentleg hadde(har) med å gjere. Og det får meg alltid til å stille dei samme spørsmål. Kristoffer, veit du at Han me synger om på julafta, at Han er skaper og Herre over ALT?

Mary, did you know that your Baby Boy would one day walk on water?
Mary, did you know that your Baby Boy would save our sons and daughters?
Did you know that your Baby Boy has come to make you new?
This Child that you delivered will soon deliver you.

Mary, did you know that your Baby Boy will give sight to a blind man?
Mary, did you know that your Baby Boy will calm the storm with His hand?
Did you know that your Baby Boy has walked where angels trod?
When you kiss your little Baby you kissed the face of God?

The blind will see. The deaf will hear. The dead will live again.
The lame will leap. The dumb will speak The praises of The Lamb.

Mary, did you know that your Baby Boy is Lord of all creation?
Mary, did you know that your Baby Boy would one day rule the nations?
Did you know that your Baby Boy is heaven’s perfect Lamb?
The sleeping Child you’re holding is the Great, I Am.

Håper det her hjalp deg til å sette litt tanker i sving no før jula. Først og fremst har me grunn til takksemd, ei takksemd som me ynskjer å dele med alle. Den kan delast i forskjellige former, men delast må den.

Ha ei god, riktig, Jul!!  Fra Kristoffer