Et skriftsted som gjentatte ganger har oppmuntret meg, og gitt meg ny frimodighet i liv, etterfølgelse og tjeneste er det første avsnittet i Hebreerne kapittel 12.
”Derfor, når vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge av alt som tynger, og synden som så lett fanger oss inn, og med utholdenhet fullføre det løpet som ligger foran oss, med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. For å få den gleden han hadde i vente, holdt han ut på korset uten å bry seg om skammen, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone. Ja, tenk på ham som holdt ut en slik motstand fra syndere, så dere ikke blir trette og motløse.”
I kapitelet før kan vi lese om mange troshelter fra Bibelen. Med disse og alle andre som har gått foran oss som vitner, blir vi oppfordret til å legge av alt som tynger og stå på videre! Det er nok av bekymringer og synder som kan og vil hindre oss underveis, det kjenner jeg godt igjen fra min egen erfaring – Men hver utfordring og hvert fall representerer også en mulighet til å legge det som tynger av oss, og igjen feste vårt blikk på vårt mål. Det er nåde og fornyelse i det.
Jeg vil aldri kunne demonstrere slik tro og være like målrettet som Jesus var, men som hans etterfølger har jeg et fantastisk forbilde og et vakkert motiv å feste blikket på. I samme stund som jeg får legge av det som tynger, skapes et rom for å definere hva som skal prege meg videre. Min bønn og mitt ønske er at Gud skal oppdra oss til å være takknemlige og med takk gjøre vår tjeneste i gudsfrykt og ærefrykt, slik Gud vil.
