Vitnesbyrd er hentet fra www.israel.dk, og fritt oversatt til norsk
«Tamar» er jøde og for fire måneder siden kom hun til tro på Jesus. Det har endret hennes liv til å bli fylt med kjærlighet og mening. Tamars historie handler om å finne hjem.
Å sitte ovenfor Tamar på en parkbenk i Tel Aviv, er som å la shabbatsfreden bre seg utover hele kroppen. Hun utstråler fred. Hennes øyne stråler og hennes hender beveger seg entusiastisk på israelsk vis, mens hun forteller historien om hvordan hun fant freden og kjærligheten i Jesus:
“Jeg er født jøde, jeg gikk på en religiøs skole og i synagogen. Jeg levde veldig jødisk og kjente ikke til noe annet. Men jeg vendte ryggen til det for flere år siden. Det ga meg ikke lenger noe, det var på en eller annen måte tomhet.”
Balsameren i kirken
Historien om Tamars møte med Jesus begynner et helt annet sted. En kveld så hun en amerikansk film, hvor en av karakterene hadde yrke som balsamer. Altså en som balsamerer lik. Tamar ble fasinert av yrket og ville undersøke mer rundt det. Siden dette ikke er vanlig å praktisere innen jødedommen, bestemte hun seg for å oppsøke en annen kirke og høre med dem.
“Det gikk så raskt. Jeg kontaktet presten i Immanuelkirken, Christian Rasmussen. Vi snakket om Jesus og jeg fikk Det Nye Testamentet. Det var merkelig. Jeg søkte kunnskap om noe som jeg hadde sett i en film, men i stedenfor fant jeg Gud.”
Tamar leste i Det Nye Testamentet og oppdaget at alt det hun leste også fantes i Det Gamle Testamentet, som hun kjente godt til fra før. Hun ville komme nærmere Gud og være renere for Gud. Sandra, den norske volontøren i kirken, inviterte Tamar med i ungdomsarbeidet. Her opplevde Tamar at folk var fylt med kjærlighet. Dette fellesskapet tok imot henne, og hun går dit hver uke. Hun føler seg hjemme der.
“Jeg er så takknemlig. Jeg ønsker bare å kommunisere med Gud, og det kan jeg nå. Og han svarer meg. Det er en helt enkel kjærlighet, den samme kjærligheten som barn har til sine foreldre. De stiller ikke så mange spørsmål, de elsker bare sine foreldre.
Jeg forstår langsomt mer og mer av Gud. Det er utrolig at det finnes så mye kjærlighet” smiler Tamar.
Familien er glad
Tamar har vokst opp i en kjærlig, jødisk familie. Hennes mor ble glad for at hun begynte i en kirke, siden hun i lang tid ikke hadde tilhørt noe religiøst miljø. Tamars søster har vært i kirken flere ganger. Tamar bor med sin søster, og for en måned siden flyttet de nærmere kirken. En dansk volontør og en mann fra kirken hjalp dem med flyttingen.
“Gud hjalp meg”, forklarer Tamar og fortsetter, “Jeg har begynt å elske helgen, for da skal jeg i kirken. Jeg nyter hvert minutt av gudstjenesten. Generelt har jeg fått mye mer innhold i livet mitt. Jeg ser ikke lenger på tv, for jeg har så mye mer.”
Tamar gleder seg til å bli døpt og å starte på nytt. “Når jeg tenker på min dåp får jeg gåsehud”, sier hun med smil om munnen.
En kjærlighet til Israel
Tamar har aldri brydd seg så mye om Israel som land, men det har endret seg etter hun ble kjent med Jesus. “Tenk at Jesus en gang har gått her! Jeg trodde ikke at jeg skulle bli så glad i landet som jeg er nå.”
Troen på Jesus har altså ikke bare gitt en kjærlighet til Gud og til kirken, men også til hennes eget land, som plutselig har fått en ny dimensjon: Her levde frelseren.
På spørsmålet om hun har en spesiell hilsen til Skandinavia, svarer hun:
“Dere må ikke stenge kirken! Dere må sende flere folk hit ned” Og hun legger til: “Og dere må gjerne be for oss.”
Tamar ønsker fortsatt å bli balsamer, men venter nå på at Gud skal vise henne hva hun skal med sitt liv. Hun arbeider nå i et utleiefirma, og er i kirken fire dager i uka.
(Illustrasjonsfoto i toppen av artikkelen: shlevich@flickr)
