Så er det endelig desember. En måned som på mange måter er helt og fult satt av til det viktigste her i livet. Ganske mange av oss har låst oss inne på lesesaler og bibliotek for å prente inn alt det vi skulle ha lært det siste semesteret. Andre sitter kanskje på facebook og innser hvor lei de er av sitatet ” kom arbeidslyst og treng deg på, her skal du motstand finne”. Men noe de fleste av oss gjør er å gå på julekonserter og lignende. Selv har jeg vært på 1 så langt, og har i hvert fall to til i vente. Men jeg er så heldig at jeg har vært på noe annet også, jeg har nemlig vært med på noe så storslått som en ”Julemusikal”.

I hjembygden min har de flere ganger satt opp musikalen ”Like til Betlehem”. Det er en utrolig fin musikal som setter fokus på hva julen egentlig handler om. I tillegg så engasjerer og involverer den så mange folk i forskjellige aldre at det er til å bli rørt av. For meg som har sett denne forestillingen utallige mange ganger før, trodde jeg at jeg var forberedt på alt som skulle komme, men det var jeg ikke.

For meg ble det en veldig spesiell fortelling. Forestillingen viser nemlig til hvordan Israelsfolket ventet på en Frelser og jeg har tenkt mye på det i det siste. Og ikke minst hvor avgjørende det var at akkurat det Barnet kom til jord! Det var ikke bare avgjørende for de jødene som levde i Israel der og da, men det ble avgjørende for alle folk fra alle tider. Jeg ble fylt av en slik takknemlighet for at Jesus ville komme til vår Jord for å frelse alle folkeslag.

Midt i denne takknemligheten så ble jeg sterkt minnet på dagens jøder. Vi må ikke stoppe å dele evangeliet med jødene, de er helt avhengige av Jesus-barnet, akkurat som meg og deg. De er helt avhengige av det livet Han levde og den prisen Han betalte, akkurat som vi.

Rett før den første forestillingen samlet hele gjengen seg i bønn. Nesten 100 stk med follede hender i alle aldre. Jeg skal innrømme at jeg er en av de som av og til ser opp når vi ber. Kanskje det ikke er helt ”etter boka”, men jeg gjorde det likevel. Og vet du hva det er jeg utrolig glad for. Da jeg så opp møtte jeg det overveldende synet av en hel skare som ba sammen. Det ble så sterkt for meg. Dette er ikke bare en forestilling, men her kommer gammel og ung samme for å be og være sammen med Jesus. Kanskje er det ikke alle som er bevisst om det, men det gjør det ikke mindre sant. Det ble litt av en opplevelse og særlig ett bilde brente seg fast i det øyeblikket jeg så opp. Midt i denne skaren av mennesker som ba var det en 6-7 år gammel jente som hadde foldet hendene sine og lukket øynene sine. Hun ba så inderlig. Hun knep sammen hender og øyne, nesten så hardt at det så vondt ut. For meg er hun et bilde på hva inderlig bønn er. Ikke det at en skal prøve å skvise sine egne hender, men hun var så klar for å bare være med Gud. Ser du det ikke for deg?

Sånn ønsker jeg å være i min bønn. Jeg ønsker å kunne be for både jøde og greker, frelst og ufrelst. Bønnen har da vertfall ingen skiller eller krav til hva vi kan be for? Vet du hva? Jeg ønsker ikke å gi deg enda ett nyttårsforsett. Det funker bare ikke. Bar spør søsteren min og hvordan det går med hennes årlige godte-”stopp”. Men det jeg ønsker er å være nær Gud i bønnen, tanken og i gjerningen. Jeg tror det begynner med nettopp bønn, bibel, brorskap og brødsbrytelse, og jeg tror det fører til bevarelse. Jeg håper at du vi være med meg og bruke tiden frem mot jul(og etterpå naturligvis) til å sette av tid til å være nær Gud i bønn. Kanskje vi også skal tørre å utfordre våre venner til refleksjon rundt julens budskap, både de som er fremmed og kjente for Ham? Jeg håper det blir min julegave i år. Tenk om jeg kunne få ledet noen til Jesus, om ingen andre så i hvert fall meg selv.

Og da de løftet blikket, så de ingen andre enn ham, bare Jesus. (Matteus 17:8)

Ha en god, riktig jul !!

Kristoffer