Av Per Kjartan Veggeland
14. april 2011 satte fem unge menn i sin beste alder seg på flyet med nesen vendt mot det lovede land. Med unge, lovende og ikke minst hebraisk-talende Svein Elgvin på Uriasposten, kunne Trond Inge Tappel, Amund Ruud, Lars Ole Søvde og undertegnede Per Kjartan Veggeland slappe av i forvissning om at sjansene for suksess var sterkt tilstede. Etter en strabasiøs flytur via Frankfurt, kom vi etterhvert frem til Tel Aviv, som av noen kalles byen som aldri sover, på linje med New York. Det er mulig det er tilfelle, men vi ville gjerne sove litt, siden klokken var 04.00. Vi tok oss den friheten, slik at vi neste dag kunne være i topp shape da Svein tok oss med til stranden og underviste oss om de messianske jødenes historie, og en generell innføring om landet Israel. Vi lærte mye nyttig som vi tok med oss videre på turen. For meg personlig var det interessant å høre hvor sterkt de messianske jødene er knyttet til sin identitet som jøder. Det er for eksempel ikke uproblematisk å si at man er «kristen». Det er viktig å understreke at man fortsatt er jøde, både for sin egen del mtp det å tilhøre et folk, og i forhold til at «kristendom» ikke kommuniserer godt i Israel. Hvis man kjenner litt historie er det ikke vanskelig å skjønne hvorfor. Likevel var dette en problemstilling som var noe uvant for en hedningkristen nordmann.

Neste dag var det duket for gudstjeneste i Imanuelkirken i Tel Aviv (som altså skjer på lørdager, da folk har sabbats-fri). Pastor Christian Rasmussen, utsending for Israelsmisjonen, ledet oss gjennom en flott gudstjeneste. Noe som kjennetegner denne menigheten er det utrolig store mangfoldet. Folk fra alle verdenshjørner samles her til gudstjeneste, og det som egentlig binder dem sammen er troen på Jesus. Det var sterkt å få være med og tilbe Gud sammen med et slikt mangfoldig fellesskap. Senere denne dagen fikk vi være med på noe som nok skrev seg inn som et lite høydepunkt på turen, ihvertfall for undertegnede. Vi skulle i samarbeid med Bibelselskapet i Tel Aviv være med og dele ut bibler og kristen litteratur på inntil 40 forskjellige språk. I Tel Aviv finnes det veldig mange illegale innvandrere og fremmedarbeidere, særlig fra Fillipinene og Øst-Afrika. Disse har en tendens til å oppholde seg på et bestemt sted i byen, så det var egentlig bare å sette kursen mot dette stedet, og la det stå til. Noen var nok litt spente på hvilke reaksjoner som ventet, men før vi hadde spurt et eneste menneske om de ville ha en bibel, kom faktisk folk til oss på eget initiativ når de så hva vi hadde! Det var litt som å dra på fisketur, og oppleve at fisken hopper på kroken før du har sluppet den uti vannet. For å gjøre en lang, oppmuntrende historie kort, fikk vi i samarbeid med Bibelselskapets medarbeidere delt ut 700-800 bibler på et par timer, i tillegg til annen kristen litteratur. Veldig oppmuntrende å se hvor mange som var sultne på evangeliet! Enda et høydepunkt var da en person som Trond Inge hadde bedt for, kom tilbake og sa at smertene i ryggen var borte! Vi fikk altså både se helbredelse og at ordet ble tatt imot.

Søndag bar det avgårde til Jerusalem i vår etterhvert så kjære Mazda. Siden Svein kalles «Det levende kompasset» blant venner, trengte vi bare ett forsøk på å treffe på Caspari Center, hvor vi fikk omvisning og mer undervisning om de messianske jødene. Knut Helge Høyland og Alexander Goldberg var rause med kaffe og vaffelkjeks, og gjorde formiddagen til en lærerik og smaksrik affære.  Særlig inspirerende var det å høre at selv om de messianske jødene er offer for mye falske påstander, er de en gruppe som vokser. Noen av fordommene blir også undersøkt og avdekket som feilaktige av uavhengige medier.

På kvelden fikk gutta mulighet til å gjøre unna litt obligatorisk shopping i Jerusalems gater. Siden vi gikk i frimodig tro, var det flere av oss som forsøkte oss på innkjøp av klær til respektive bedre halvdeler. (Rapportene vil ha det til at dette var stort sett med ubetinget hell.)

Mandag fikk vi mulighet til å være klassiske pilgrimer på tur. Vi fikk sett gamlebyen med gravkirken, tempelplassen, klagemuren og alle turistfellene. Vi fikk også tatt en tur til Oljeberget, hvor vi ruslet ned til Getsemane. På veien traff Trond Inge et esel. Eieren til eselet var veldig klar på at Trond Inge skulle kysse eselet, og siden Trond Inge er en høflig dyrevenn som er oppvokst i en jordbrukskommune, falt dette helt naturlig. Trond Inge fikk et minne for livet, samt kyssesyken på kjøpet. Det siste er helt sant, sant vi vet ikke om det strengt tatt er eselet som er den skyldige.
Jerusalem er en fascinerende by på så mange måter, og det var spesielt å få se stedene man leser om i Bibelen. På kvelden var det duket for enda et høydepunkt, da nesten 30 nordmenn og dansker var samlet til høytidelig påskemåltid. Knut Helge tok oss med på israelsfolkets reise ut fra Egypt, og vi fikk både høre om og smake på deres dramatiske reise! Heldigvis hadde vi fått en aldri så liten oppgradering til business class denne gangen, slik at det etter et par beske persillekvaster og tørre flatbrød, vanket saftige lammelår med tilbehør som folket i ørkenen nok ville bydd både en og to kameler for. Jula varer jo som kjent til påske, og for gutter som var blitt vant til matza (usyret kjipt flatbrød som alle spiser i påsken), ble det jul og nyttår på en og samme kveld.

På tirsdag pakket vi alle sekkene i bilen og kjørte mot Gallilea. Ryktene ville ha det til at «hele» Israel dro til Kinneret (Genesaretsjøen) i påskeferien. Foruten en security check på veien, hvor vi måtte tømme bilen helt, for så å fyllle den opp igjen, gikk turen fint. Det kan også nevnes at vi plutselig oppdaget at 1.5 meter plastikk fra bilens sideskjørt var sporløst borte. Vi måtte bare si til oss selv: «You win some, you lose some..», og fortsette ferden. Vi skulle jo vinne jøder for Kristus, så da burde vi jo være i rute! Vel fremme ved Genesaretsjøen møtte vi Aaron Nathaniel, en amerikansk messiansk jøde som har et stort hjerte for sitt jødiske folk, samt en gruppe kristne koreanere.

De nevnte ryktene stemte godt, og i løpet av de neste to dagene minnet Gallilea mest om en syntese bestående av russetreffet i Kongeparken og årets travleste dag på Huk i Oslo. Ungdommer, lydanlegg, telt og grill så langt øyet kunne se. Vår agenda var å mingle på stranden og komme i prat med ungdommene. Vi forsøkte å dele ut traktater og nye testamenter på hebraisk, med blandet hell. Vi merket at det ikke var like mye åpenhet her som i Tel Aviv, noe som nok også gjenspeiler hvilke folk som var her. Likevel, selv om det var karaoke og Koskenkorva som skulle sørge for en menigsfull tilværelse for de fleste fremmøtte, må vi tro at vår tilstedeværelse betydde en forskjell. Vi fikk også gode samtaler med enkeltpersoner.

Etter et par strabasiøse netter i telt, akkompagnert av intens kebab-disko og arabiske svisker, var det en passe trøtt gjeng som satte kursen mot Tel Aviv igjen. Neste morgen var det tidlig opp for å komme seg på flyet hjem til Norge. Vi ser tilbake på en innholdsrik tur med mange inntrykk. Inntrykk som sier at antallet jøder som kommer til tro på sin frelser stadig vokser, og at det virkelig er håp for Guds folk! Å lese Jesaja 40 ble plutselig en annerledes opplevelse for meg etter å ha stått på Oljeberget og skuet utover Jerusalem:

40 Trøst, ja, trøst mitt folk!
sier deres Gud.
2 Tal vennlig til Jerusalem,
og rop ut til henne
at hennes strid er endt
og hennes skyld betalt,
at hun har fått fra Herrens hånd
dobbelt for alle sine synder.

3 Hør, det er en som roper i ødemarken:
Rydd vei for Herren,
legg en kongsvei for vår Gud
rett igjennom ørkenen!
4 Hver dal skal heves,
hvert fjell, hver haug skal jevnes.
Bakket land skal bli til slette
og kollene til flat mark.
5 Herrens herlighet skal åpenbares,
alle mennesker skal se det.
Dette er ordet fra Herrens munn.

6 Hør, det er en som roper: «Forkynn!»
Jeg spør: «Hva skal jeg forkynne?»
«Alle mennesker er som gress,
all deres skjønnhet som blomster på marken.
7 Gresset tørker bort, og blomstene visner
når Herrens ånde blåser på dem;
ja, sannelig, folket er som gress.
8 Gresset tørker bort, og blomstene visner,
men ordet fra vår Gud står fast for evig.»

9 Stig opp på et høyt fjell,
du Sions gledesbud!
Rop høyt med kraftig røst,
Jerusalems gledesbud!
Rop høyt, og vær ikke redd!
Si til byene i Juda:
«Se, der er deres Gud!»
10 Se, Herren din Gud kommer, full av kraft,
hans arm gir ham herrevelde.
De han fikk som lønn, er med ham,
de han vant, går foran ham.
11 Som hyrden skal han gjete sin hjord
og samle lammene i sine armer.
Han skal bære dem ved barmen
og lede deres mødre varsomt.

12 Hvem har målt havet med sin hule hånd
og himmelen med utspente fingrer?
Hvem samlet jordens mold i målekar,
veide fjellene med vekt
og haugene på skålvekt?
13 Hvem har rettledet Herrens Ånd,
hvem har lært ham og gitt ham råd?
14 Hvem har han bedt om råd
så han kunne gi ham forstand,
lære ham å gjøre det rette,
gi ham kunnskap
og vise ham den vei som gir innsikt?
15 Se, folkene er som en dråpe i et spann,
som støvgrann på vektskål er de å regne;
selv kystene veier ikke mer enn støv.
16 Libanon har ikke brensel nok
og ikke nok dyr til brennoffer.
17 For Herren er alle folk som ingen ting,
de gjelder ikke det grann for ham.
18 Hvem vil dere da ligne Gud med,
hva kan dere nevne som har likhet med ham?
19 Et gudebilde blir støpt av en mester,
en gullsmed kler det så med gull
og lager sølvkjeder til det.
20 Den som skal lage et gudebilde,
velger tre som ikke morkner,
og søker seg en dyktig mester
til å fremstille et bilde som står støtt.
21 Vet dere ikke, har dere ikke hørt det?
Er det ikke kunngjort dere fra først av?
Har dere ikke forstått det
fra jordens grunnvoll ble lagt:
22 Herren troner over jordens krets,
og de som bor der, er som gresshopper.
Han brer himmelen ut som et slør
og spenner den ut som et telt til å bo i.
23 Han lar fyrster gå til grunne
og utsletter herskere på jorden.
24 Knapt er de plantet, knapt er de sådd,
knapt har de slått rot i jorden,
så blåser han på dem, så de visner,
og stormen virvler dem bort som halmstrå.
25 «Hvem vil dere ligne meg med,
hvem er jeg lik?» sier Den Hellige.
26 Løft øynene mot det høye og se:
Hvem var det som skapte disse?
Han som mønstrer deres hær og fører dem ut
og nevner alle ved navn.
Hans kraft er så stor og hans styrke så veldig
at ikke en av dem savnes.
27 Jakob, hvorfor taler du slik?
Israel, hvorfor sier du:
«Min livsvei er skjult for Herren,
min Gud bryr seg ikke om min rett»?
28 Vet du det ikke, har du ikke hørt det?
Herren er den evige Gud
som skapte den vide jord.
Han blir ikke trett eller utmattet,
uransakelig er hans forstand.
29 Han gir den trette kraft,
og den som ingen krefter har,
gir han stor styrke.
30 Gutter kan bli trette og slitne,
unge menn kan snuble og falle.
31 Men de som venter på Herren,
får ny kraft;
de løfter vingene som ørnen,
de løper og blir ikke utmattet,
de går og blir ikke trette.