Rom 10:14:
«Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at noen forkynner?»
Profeten Jona var ingen «helt», slik de ofte framstilles med utelukkende gode sider i moderne filmer. Han ble sendt av Gud til Ninive for å fortelle et omvendelsesbudskap, men nektet. Det var mye mer behagelig å hoppe på skipet til Tarsis.
Så Herren måtte bokstavelig talt sette himmel og jord i bevegelse. Skipet Jona reiste med ble rammet av en stor storm. Jona ble kastet over bord og slukt av fisken. Etter tre dager i dens buk, lot Gud ham slippe fri.
Nå endret Jona mening og reiste til Ninive. En storby som var førti dager unna ødeleggelse fra Gud. Men gjennom at Jona forkynte Guds ord, vendte de om fra sine gjerninger og fikk tilgivelse.
Israelsmisjonen driver et viktig arbeid. De forkynner det budskapet mange jøder aldri har hørt, så de kan komme til tro. For jødene er – som alle andre som ikke tror på Messias Jesus som sin frelser – kort tid unna ødeleggelse. Akkurat som Ninive var. Når livspusten ebber ut hos oss de vantro, er det for sent.
Hadde vi gått til jødene, dersom Gud hadde sendt oss? Sendt mer av våre penger til det misjonsarbeidet som allerede eksisterer? Eller hadde vi gjort som Jona og forsøkt etter beste evne å rømme unna Herrens kall?
Sannheten er at uten at noen forkynner, vil de ikke høre om sin Messias. Får de ikke høre om ham, kan de heller ikke tro på ham. Og tror de ikke på ham, så tilber de han heller ikke.
(Illustrasjonsfoto: matthewpaulson@Flickr.com)
