Liv Hanne Langmoen er et kjent fjes for mange return2sendere, hun deltok på BridgeBuilders for tre år siden og har vært møteleder på Israelsmisjonens sommerstevne.

Nå er hun utvekslingsstudent ved Hebrew University i Jerusalem og nedenfor er litt tanker fra studiehverdagen hennes:

På torsdag var vi på tur med Tidlig kirkehistorie-klassa. Vi besøkte den syrisk-ortodokse kirka og den koptisk-ortodokse (egyptiske) kirka. I den kopitske kirka fikk vi treffe patriarken i Jerusalem som er ansvarlig for hele Israel, de palestinske områdene, Jordan og Libanon. Litt av en fyr! Jeg følte nesten vi satt og venta på kongen der vi satt i en nydelig dekorert og møblert hall og blei servert litt å drikke på i varmen. Etter at han hadde fortalt litt spurte jeg han om situasjonen for den koptiske kirka i dag og om hans tanker om martyrdom (mennesker som blir drept for sin tro), det var læreren vår som sa at vi burde spørre han om nettopp det. Jeg har jo hørt at det er tøffe tider i Egypt og at de kristne der opplever tøffe forfølgelser. Patriarken sjøl kom fra Egypt dagen før vi traff han og kjenner nok til mange tøffe livssituasjoner. Likevel var det ikke klager eller jamring han ville bringe videre til oss (sjøl om han hadde hatt full rett til det spør du meg), nei: «Kirka i Midtøsten ville ikke lenger eksistert uten martyrdom», sier han.

Det er sterke ord. Han forklarer utsagnet videre med at ei kirke uten tøffe utfordringer ville bli ei lunka kirke, folk ville ikke trenge å velge å stå opp for sin tro. Jeg tar meg i å spørre meg sjøl hvordan han kan si det, han som kjenner familier som har mista en far eller en ungdom fordi de var kristne. Det er jo på mange måter et grusomt utsagn – martyrdom er nødvendig?
Sannheten er vel at virkeligheten på mange måter er grusom – i alle fall for deler av verdens befolkning. Dette er en virkelighet som er totalt fjern fra den virkeligheten jeg har vokst opp i – som kristen jente på skolen var det kjipeste som kunne skje at noen mobba deg for det. Nå sier jeg ikke at mobbing ikke kan være veldig skadelig, men hvis vi sammenligner det med min situasjon… ja, så er det egentlig ikke sammenlignbart. Jeg har aldri møtt trusler som kunne ligne på å bokstavelig talt måtte ofre livet sitt.
Kanskje ligger det biter av overlevelsesmekanisme også i et slikt utsagn; ei kirke som opplever forfølgelse må på en måte prøve å se at det kan komme noe godt ut av det som er vondt. Likevel var poenget til den koptiske patriarken klart: Å følge Jesus er å være villig til å ofre sitt liv for han. Nå trenger vi ikke gå djupere inn på det nett nu, i og med at dette sikkert var mer enn nok Jesus-prat for en del av dere 😉 Men jeg skal ikke legge skjul på at jeg syns det var utfordrende tanker han kom med.
I faget «fra jødisk Jesus til kristendom» har vi en herlig type av en professor, han er jøde og (eller men?) elsker å studere hva Jesus sa og gjorde. Han har prøvd å forkalre oss at vi er nødt til å legge til side en del av våre forutinntatte holdninger både når vi studerer i dette faget, men også når vi prøver å forstå kulturen i Israel. Han sa som så: På Ben Gurion (flyplassen i Israel) skulle det vært satt opp et skilt med denne innskriften: Kjære besøkende fra Vesten! Vær vennlig og legg igjen Deres Logikk her.
– For, som han fortsatte, 2 + 2 er ikke alltid 4 i Midtøsten. Vi tenker ikke på den måten. Ting er ikke svart eller hvitt, rett eller galt – et spørsmål om hvorvidt ei historie er sann er ikke nødvendigvis et spørsmål om hvorvidt faktaopplysningene i historia er sanne, men om historia har noe sant å komme med.

Jeg tror han har et poeng. Vitenskap, teorier, falsifisering, holdbare sannheter er vel og bra, men det kan nok hende vi i «Vesten» står litt i fare for å kjøre oss fast i et litt for snevert perspektiv. Skal man forstå hvordan folk tenker her har jeg begynt å skjønne at man må åpne øyne og sinn også for andre perspektiver. Ikke minst er dette viktig for å prøve å forstå Bibelen – både jødisk og kristen, og Koranen likeså. Tankegangen til forfatterne er ikke likefram vestlig.