I april fikk R2S besøk av Angelica og Lama, en israeler og en syrer. Assisterende generalsekretær i Israelsmisjonen, Jorunn, forteller om sterke møter overalt hvor de reiste; på bedehus, blant unge og gamle, med en biskop og folk på toget. Mange ble berørt. Og utfordra.

Hva var det som var så spesielt med dem?

«Vennskapet,» «omsorgen de hadde for hverandre» svares det. Til tross for at de kommer fra to samfunn som ikke forventer at de skal verken like hverandre eller bli kjent med hverandre, viser de så stor og oppriktig glede over å få kjenne hverandre. De har valgt å trosse det, og fått mye igjen for det valget i sitt nære vennskap – men det koster også. Det er begrensa hvor mye de tør å fortelle hjemme, i frykt for å bli sett på som forrædere av sitt eget land og folk.

Den syriske jenta fortalte om sin oppvekst og alle fordommene hun har blitt opplært i mot jøder og Israel. Da hun kom til bibelskolen i England og møtte en jøde der, var den første reaksjonen hennes å benytte sjansen til å skjelle han ut for hvordan Israel har behandla palestinerne. Litt seinere, på et bønnemøte, kom den samme jøden bort til henne og spurte om ikke hun kunne lede dem i bønn for fred og forsoningsarbeid i midtøsten. Det kunne hun ikke si nei til. Hun begynte å be. Og da kom tårene. Hun beskriver hvordan Gud smelta hjertet hennes og lot henne se forbi alle fordommene hun hadde med seg hjemmefra.

Angelica som er israeler var soldat da hun ble med på BridgeBuilders og fikk møte palestinere i en helt annen situasjon enn hun gjorde på jobb på checkpointene. Nå bærer hun vitnesbyrdet om menneskene hun kjenner med seg; menneskene som finnes bak murene, bak fordommene, bak merkelappene vi gir hverandre. For henne er det ingen tvil om at Jesus har kalt oss til forsoning med hverandre. Vi er ulike personer, fra ulike kulturer og med ulik bagasje, men Jesus er den samme. Vi må tørre å møte hverandre og be sammen.

Angelica ble i Norge litt lenger og dro sammen med Rawan fra BridgeBuilders på en liten Norges-turnè. Rawan er israelsk-araber, eller palestiner… Eller hva er hun egentlig? Hun forteller at det er vanskelig å finne sin identitet når man er araber, men ikke muslim som de fleste andre… er palestiner, men bor i Israel. Hun er israeler, men ikke jøde og morsmålet er arabisk. Rawan fortalte levende om hvordan Gud møtte henne og sa «you are my master piece». For det er hun i alle fall, uansett. Hun tilhører Gud.

return2sender er veldig glade for å ha fått ha disse menneskene på besøk. Vennskapene deres, troen deres og samtidig ærligheten deres har gjort inntrykk på mange. Vi nordmenn er ikke mer perfekte enn andre og trenger også å bli utfordra til å se menneskene bak fordommene og ta Jesu kall til forsoning på alvor. Vi takker for utfordringen! Sender den videre. Og er med i bønn for Rawan, Angelica og Lama om at Gud må gi dem visdom og styrke til å møte alt det hverdagen har å by på.