«Men det som før var en vinning for meg, det regner jeg nå for Kristi skyld som tap».
Fil 3:7
Har du noen gang hørt ordet «superkristen»? Det er noe ikke-kristne kaller kristne som er svært dedikerte: De går i kirken/menighet hver uke, ber og leser i Bibelen og er ofte med på kristelige aktiviteter. Det er de som er seriøse når det gjelder sin tro.
Hvis det var noen som fortjente tittelen «superkristen», så var det apostelen Paulus. Han var en ekte israelitt, med både jødisk mor og far. Etter jødiske renhetsregler, var han tilnærmet fullkommen. Han kunne store deler av det gamle testamentet utenat ved svært ung alder, og hadde fulgt alle lovene og budene fra barnsben. Han sier om seg selv at han var «uklanderlig i [sin] rettferdighet etter loven».
Var det noen som hadde noe å skryte av ovenfor Gud og mennesker, så var det Paulus. Derfor er det veldig overraskende når han sier: «Men det som før var en vinning for meg, det regner jeg nå for Kristi skyld som tap. Ja, jeg regner alt som tap fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verdt».
Når man skal søke jobb, er det viktig å legge ved en CV. Det er en liste over all utdannelse og alle jobber du har hatt før, slik at arbeidsgiveren kan vurdere om du er skikket til jobben. Som kristne har vi også en CV, det er en liste over alt det gode og onde vi har gjort i hele vårt liv. Bibelen kaller denne listen «vår rettferdighet». Når vi skal «søke» om å bli Guds barn, og komme inn i himmelen, så er det denne listen Gud spør etter.
Hos noen er listen over de gode tingene lengre enn de onde tingene, og hos Paulus var det nesten bare gode ting. Likevel sier han: Jeg velger å kaste min egen CV i søpla, alle mine gode gjerninger og alt jeg har å skryte av vil jeg gi fra meg, hvis jeg bare får Jesus i bytte. Hør bare hva han sier:
«For [Jesu] skyld har jeg tapt alt, og alt jeg har tapt, regner jeg som verdiløst skrap, bare jeg kan vinne Kristus og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som loven gir, men med den rettferdigheten jeg får ved troen på Kristus».
Å tro på Jesus, sier Paulus, er å la hans liv gjelde i stedet for ditt i møte med Gud. Det er å levere inn Jesus som CV i stedet for listen over dine egne gjerninger. Og det er faktisk ikke mulig å blande, du må levere inn en av delene – Jesus eller deg selv.
Tenk deg at Gud nå åpner søknaden din, og der navnet ditt skulle stå, der står det nå: Din sønn, Jesus fra Nasareth. Og når han kommer til CVen, så står hele Jesu perfekte liv ramset opp – ikke en eneste synd, ikke en eneste ugjerning eller baktanke, ikke en eneste seksuell synd, ikke en eneste løgn eller baktalelse – alt er fullkomment! Da sier Gud: Velkommen, mitt kjære barn! Du har tatt imot min Sønn som gave, og jeg har regnet deg som fullkommen for hans skyld – nå er du trygg i all evighet!
Misforstå meg rett her – du er veldig verdifull i Guds øyne som du er, du kan ha god selvtillit på grunn av den som Gud har skapt deg til å være. Her snakker vi ikke om verdi, men om verdighet. Vi er alle uendelig verdifulle for Gud, derfor har han jo gitt oss Jesus som gave, enda det kostet ham sin egen Sønn. Likevel er vi uten verdighet fordi vi svikter i forhold til Guds krav og bud.
Kan jeg be deg om en ting til slutt? Slutt å bygge en stige opp til himmelen med alle de greiene du holder på med. Det nytter ikke, stigen vil være alt for kort uansett, og du faller pladask ned på jorda. Stol heller på at Jesus holder mål, at hans liv og gode gjerninger gjelder for deg, at hans død var en FOR-soning – en soning FOR deg.
Så kan du være sikker på at livet ditt forandres etter hvert som Jesus får mer og mer rom hos deg. For jo mer rom Jesus får i deg, jo mer vil han forvandle deg innenfra. Paulus sier det sånn som dette: «For det er Gud som er virksom i dere, så dere både vil og gjør det som er etter Guds gode vilje».
