Jeg tenker ofte at da vi ble født fikk vi en sekk som vi skal ha med oss gjennom livet. I denne sekken legger vi ned ting vi vil ta vare på, for eksempel gode minner, opplevelser, møter og samtaler. Men vi legger også ned vonde ting.
Etter 22. juni tror jeg en del har lagt ned en del vanskelige ting. Kanskje sorg? Frykt? Håpløshet? Det jeg sitter igjen med er hvordan så mange hentet opp så mye godt fra sekkene sine! Omsorgen, samholdet og ikke minst kjærligheten var helt utrolig! Jeg håper og tror at mange med meg også vil legge ned igjen disse tingene.
I dåpen så la Gud ned en del ting i sekken vår. Han la ned en nistepakke og en termos – nattverden. Der skal vi få komme og hente nye krefter, og der får vi bekreftet løftet om nåden og om at vi tilhører Jesus!
Han la ned et kart og et kompass – gjennom Bibelen så viser Gud oss veien han har lagt klar for oss. Der kan vi finne svar på hva som er den gode vei. Kompasset er bønnen – Gud viser oss retningen på ny og på ny!
Men det viktigste vi fikk i dåpen er ikke i sekken, for vi fikk nemlig en gjeng med folk å gå sammen med: menigheten vår, kirken og den verdensvide kirke.
Men aller viktigst så fikk vi den aller beste turkameraten, nemlig Jesus. Han vil alltid gå med oss! Han hjelper oss til og med med sekken vår – hos han kan vi legge ned de tunge tingene vi bærer på – alt det vanskelige.
La oss gå videre – sammen – på vandringen vår og tenke over hva vi legger ned og henter ut av sekkene våre. Kanskje vet du om noen som du kan hjelpe noen skritt videre? Og så vet vi at Han som er kjærlighet har lovet å gå sammen med oss, skritt for skritt!
Gå med fred og tjen Herren – og din neste – med glede! God tur!
